Nyheter

Fra bondehandelsgård til stormagasin

Gunerius kjøpesenter i Storgata 32 er en av byens aller eldste bedrifter.

Av Johanne Bergkvist

Lockdown og stengte butikker har fått fram savnet etter hverdagslige selvfølgeligheter. Jeg savner Gunerius kjøpesenter sånn på ettermiddagen på vei hjem fra jobb. På det beskjedne kjøpesenteret mellom Grønland og Oslo City jobba jeg i bakeriet i ungdomstida og her kjøpte jeg babyklær til sønnen min. Hva er historien bak disse stedene i byen vi tar for gitt?

Veversker og spinnerske med veverimester Richard Ossmann i Gunerius Pettersens magasin 1902.

Veversker og spinnerske med veverimester Richard Ossmann i Gunerius Pettersens magasin 1902. (Narve Skarpmoen, Oslo Museum )

Gunerius kjøpesenter ligger i Storgata 32 og dekker kvartalet mellom Lybekkergata, Stenersgata, Brugata og Storgata i området som engang var Vaterland. Det er lite som nå minner om at Gunerius Pettersens Magasin er en av byens eldste bedrifter. Allerede i 1852 etablerte Gunerius Pettersen en kolonialhandel i Brugata 8. Fjorten år gammel hadde han rømt hjemmefra og fikk jobb i Ole Skappels bondehandel i Fjerdingen. I Brugata bodde han og kona Iverine Grorud i to små bakværelser av forretningen. Men snart vokste forretningen seg ut av lokalene og allerede i 1854 flytta de til en toetasjers gård i Storgata 34 hvor de etablerte en typisk bondehandelsgård med stall, brennevinsstue og handelsboder.

Ekspeditører og kunder i Gunerius Pettersens dyneavdeling i 1902.

Ekspeditører og kunder i Gunerius Pettersens dyneavdeling i 1902. (Narve Skarpmoen, Oslo Museum )

Etter hvert fortrengte kontanter byttehandelen, og forretningen gikk gradvis over til å bare drive med manufakturhandel med egen klesproduksjon i 1870. Gamle svalganger ble revet og erstattet av nye fasader som skulle sette sitt preg på området i hundre år. Gunerius Pettersen drev ikke forretningen alene. Kona Iverine hadde en aktiv rolle. På hennes initiativ var forretningen den første i Kristiania som begynte med kassererske, og da Gunerius døde i 1892 drev hun forretningen videre med sønnene.

Ekspeditriser hjelper med å finne fram riktige kalosjer i butikkhylle i Gunerius Pettersen magasin i 1902.

Ekspeditriser hjelper med å finne fram riktige kalosjer i butikkhylle i Gunerius Pettersen magasin i 1902. (Narve Skarpmoen, Oslo Museum )

Tekstilproduksjonen var en stor kvinnearbeidsplass, og Gunerius Pettersen fikk kongens fortjenstmedalje i 1888 for arbeidet for å fremme norsk hjemmeindustri. Han leverte garn til kvinner som strikket hjemme, og han hadde 150 vever utplassert i private hjem. Teolog og folkelivssamler, Eilert Sundt skrev begeistret i boka «Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris.» fra 1868:

«Fra 1863 har kjøbmand Gunerius Pettersen i Christiania sat sig i forbindelse med væversker paa Hadeland paa den maade, at han leverer ut farvet garn, bestemmer møstret, fastsætter en frist inden varen skal være leveret tilbage, og lover en vis betaling for arbeidet. Naar væversken eller andre bringer den færdige væv, bliver denne ikke alene maalt, men nøie undersøgt, og der maa ikke vise nogen feil eller skjødesløshed i arbeidet».

Engroslager for ruller med ulike egenproduuserte stoffer i Gunerius Pettersen magasin i 1902.

Engroslager for ruller med ulike egenproduuserte stoffer i Gunerius Pettersen magasin i 1902. (Marie Hermana Dorothea Gleditsch, Oslo Museum )

Forretningen satset ikke på mote, men billige og slitesterke klær. I avisene reklamerte de for billig ulltøy i «smukke Mønstre, skotske og eensfarvede anbefales», cordfløyel og bomullslerret. De solgte det meste innen tekstil, importert og egenprodusert. Men ikke bare klær, tøy og tepper gikk unna. Her ble det også solgt settepoteter tønnevis.

Storgata og Gunerius Pettersens magasin pyntet til kongens hjemkomst etter andre verdenskrig i juni 1945.

Storgata og Gunerius Pettersens magasin pyntet til kongens hjemkomst etter andre verdenskrig i juni 1945. ( Odd Helland, Oslo Museum )

I 1897 kjøpte firmaet den store hjørnegården i Lybekkergata, Storgata 32 og i 1912 gårdene i Brugata 2 og 4. Gulvflaten ble da på 7283 kvadratmeter til forretningslokaler, lager, kontorer, systuer, salmakerverksteder og fjærrenseri. I 1914 ansatte bedriften 300 strikkersker og syersker, 35 ved skredderiet og 50 ved skofabrikken. I tillegg arbeidet 170 personer med handel. De viktigste varene var fortsatt tekstiler til hjemmet og klær. I tillegg var det kommet til en stor sportsavdeling hvor Nansens Fram-ekspedisjon kjøpte alt sitt sportsutstyr til ekspedisjonen til Nordpolen på 1890-tallet.

] I 1971 ble Gunerius Pettersen magasin bygget om til et moderne kjøpesenter og store deler av området Vaterland ble totalforandret. Foto over Storgata og Brugata sett fra Youngstorget i 1980.

] I 1971 ble Gunerius Pettersen magasin bygget om til et moderne kjøpesenter og store deler av området Vaterland ble totalforandret. Foto over Storgata og Brugata sett fra Youngstorget i 1980. (Henrik Ørsted, Oslo Museum )

Dagens stormagasin ble bygget i 1971 da Vaterlandsområdet nærmest ble totalforvandlet slik Byminner skrev i 1971:

«Her skal det omstridte A/S Vaterland reise sine forretningsbygg, antagelig sparsomt tilsatt forskjellige lokaler for velferd- og boligformål. I kvartalet nærmest Brugata er alt Gunerius Pettersen i gang med å reise sitt stormagasin. Det tidligere noe småbyaktige Vaterland vil bli helt city-preget. En må anta at det vil bli Oslos mest konsentrerte forretningsstrøk.»

Gunerius var i familiens drift fram til 1991 da Thon Eiendom tok over.

johanne.bergkvist@kul.oslo.kommune.no

Kilder: Aftenposten 22.12.1869, 28.05.1927, 24. 05.1952, Byminner, Oslo Museum 2/1957, 2/1971 og 2/2007, Lokalhistoriewiki, Gunerius kjøpesenter, Mørk og Høgh, «Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundreaaret 1814-1914», 1914, Oslo byarkiv, Kontoret for næringslivet.




Mer fra Dagsavisen