Nyheter

«Du holdt på å dø i dag? Flott, ses klokka sju i morra!»

Ulrikke Brandstorp følte av og til at hun var døden nær under innspillingen av Kompani Lauritzen. Men å gi opp var aldri et alternativ.

Hvem: Ulrikke Brandstorp (25)

Hva: Artist

Hvorfor: Med i sesong to av TV2-serien Kompani Lauritzen.

Verdens blideste jente i militæret! Var det uvant å skulle være så alvorlig hele tida?

– Ja, men så var jeg ikke så alvorlig heller da. Jeg lo og hadde mange rare fjes når fenriken snudde ryggen. Man blir så fnisete i situasjoner hvor du ikke får lov å være det!

Mange deltakere kjemper en indre kamper der inne, hva var din?

– Jeg er jo veldig positiv, også fordi jeg trenger det selv. Så jeg var litt redd for at det skulle bli litt mye for andre å bo så tett på meg. Det synges og nynnes hele tida, liksom.

Haha. Tror du folk synes du var litt irriterende, da?

– Sikkert i perioder! Det er interessant å putte 14 mennesker som liker oppmerksomhet på samme kaserne.

Folk viser nye sider av seg der inne. Hvem overrasket deg?

– Linnéa Myhre tok på seg en sånn omsorgsfull morsrolle, og vasket klær for andre og greier! Og Vegard Harm, som alltid ofret seg for gruppas beste. Jeg tror folk er ganske seg selv der inne, fordi du ikke har tid eller overskudd til å ta på en maske. Det er sikkert derfor folk liker programmet veldig godt.

Men Ulrikke, ble du irritert på noen, da?

– Nei, jeg hadde nok med meg sjæl. Også er man er veldig avhengig av å utnytte hverandres styrker. Det er lett å glemme som seer, siden det er en uke mellom hver episode, men det var superintenst. «Du holdt på å dø i dag ja? Flott, ses her klokka sju i morra!» Man rekker aldri å lade, og trenger hverandre.

Saken fortsetter under videoen

Jeg har skjønt at man fort glemmer at det er en TV-produksjon?

– Ja, jeg fikk meg et slag i tryne. Det er mye mer ekte enn du ser for deg. Jeg tenkte til slutt «jeg kan sikkert dø nå». Jeg følte at jeg var i militæret på ekte! Du snakker ikke med noen i crewet eller noe sånt. Hvis det er noe må du ta det med befalet.

Apropos befalet! De var du redd for?

– Ja! Jeg er ikke glad i voksenkjeft. Du føler deg så dum! Har du sett hvordan fenriken går eller? Det er umulig å ikke bli stressa av han mannen. Det rant svette av hendene mine, liksom, haha.

Jeg regner med at man takker en del nei til ting som ikke har noe med musikk å gjøre, hvorfor ville du bli med på dette?

– Jeg ble så imponert av alle som var med i første sesong. Og jeg følte programmet var så ekte. De ønsker ikke lage reality-reality hvor man skal terge hverandre og skape drama.

Fikk du lyst til å dra hjem på et punkt?

– Nei. Det var ganger hvor vi tenkte «kan de pushe oss så lang, er dette greit?», men jeg var bestemt på at jeg aldri skulle trekke meg. Uansett hvor jævlig jeg hadde det. Da vet jeg ikke om jeg hadde sluppet inn hjemme, haha.

Hvorfor det?

– Vårt familiemotto er «våkentid er arbeidstid!» Det var ikke snakk om å gi seg.

Er du stolt?

– Kjempe! Det var veldig tøft og krevende. Bare å takke ja til det programmet, er modig. Man blottlegger seg veldig, når hele Norge sitter og ser på. Men jeg heier veldig på det å være seg selv. Folk er folk.

Man har ikke mye rom til å være diva?

– Virkelig ikke, du sitter på rad og rekke og venter på at du får gå på do, liksom. Så har du to minutter på deg.

Er det noe du angrer på?

– Jeg er jo klin gæren. Så jeg gjør jo ting hvis jeg lurer på «burde jeg, eller burde jeg ikke». Jeg er nok sånn som heller angrer om jeg ikke gjør det.

Hvem var din barndomshelt?

– Åh! Mamma. Sikkert kjempeklisjé, men jeg ser sånn opp til det kvinnemennesket. Hun er tøff, og rettferdig. En sånn som ser menneskene rundt seg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kongen! Han er en nydelig mann.

Hadde du tatt en sang da, kanskje?

– Absolutt! Men jeg hadde ikke pushet det på han. Hvis han virka uinteressert, så hadde jeg faktisk holdt kjeft.





---





Mer fra Dagsavisen