Lokalsamfunn med null smitte rammes hardt: – Det henger ikke på greip

«Beklager. På grunn av nye restriksjoner må vi holde stengt inntil videre.»

Et hvitt ark er hengt opp utenfor den lille restauranten i Henningsvær.

– Jeg har ikke engang giddet å printe ut en ordentlig plakat, sier Siv Hilde Lillehaug (57) idet hun låser opp restaurantdøren.

For at lokalbefolkningen ikke skal tro at restauranten er åpen for gjester igjen, lukker vi døren etter oss og setter oss innerst i et hjørne i det lille lokalet.

[ «Det kan være selsomt å høre norske journalister på pressekonferanser om smitteverntiltak» ]

I snart seks år har hun drevet restauranten Lofotmat sammen med mannen sin, Geir Robertsen (55). Lokalet de kjøpte var et gammelt lager. Nå er bygningen totalrenovert. Lillehaug styrer kjøkkenet, mens Robertsen, som er blitt en kløpper på vin, er i restauranten.

«Livet er for kort til å spise dårlig mat», står det på skiltet som vanligvis står utenfor restauranten, men som nå er ryddet inn.

– Vi serverer lokal mat og lager alt fra bunnen av. Vi har en saks, men den brukes ikke til å åpne plastposer, men til å klippe opp kongekrabber, sier Lillehaug.

– Vi er holdt for narr et helt år nå

Tirsdag 23. mars ble en trist dag for Lillehaug og mannen. De hadde akkurat kommet hjem da regjeringens pressekonferanse begynte.

– Ni minutter over seks begynte Bent Høie å hoste ut de nye restriksjonene, og jeg skrev permitteringsvarsler med en gang, sier Lillehaug.

Saken fortsetter under videoen

Alle som ble berørt av tiltakene regjeringen la fram, fikk et døgn på seg til å legge om driften etter de nye reglene. Lillehaug reagerer sterkt på den korte fristen.

– Et døgn? En hel bransje har blitt holdt for narr i et helt år nå, det har vært av og på hele tiden. Dette rammer så mange mennesker, og det er til og med bevist at det ikke er på restauranter smitten er størst, sier hun.

Lofotmat er en liten restaurant med plass til 30 gjester. I fjor måtte de gå ned til 15 gjester på grunn av smittevernreglene. Med det nye rådet om to meters avstand, er det bare plass til åtte gjester. Lillehaug forteller at det er for lite til at de kan drive lønnsomt, og da det også ble innført skjenkestopp, så de ingen annen utvei enn å stenge restauranten. Det er fjerde gangen det skjer siden mars i fjor.

– Bent Høie sitter på sin høye hest og bestemmer at mine naboer ikke skal få gå ut og ta seg et bedre måltid med et glass vin til, eller en fredagspils, fordi det er ekstremt høy smitte i andre deler av landet. Det blir feil, og henger ikke på greip.

Det har vært smittetilfeller i kommunen, og hun vet det kan skje igjen, men Lillehaug mener likevel at regjeringens regler rammer altfor hardt. Hun viser til at det er mye enklere å drive smittesporing i en liten kommune.

[ Alan Turing knakk Enigma-koden – nå hylles han med «tidenes vanskeligste gåte» ]

– Vi har kompetente folk som klarer å ta seg av det. Da vi hadde et lite smitteutbrudd, isolerte de involverte seg. Smittesporingen var effektiv, og kommunen fikk raskt kontroll over situasjonen. Så var det over. Jeg stoler på de lokale myndighetene, for de kjenner forholdene her mye bedre enn regjeringen og de på Stortinget, sier hun.

Måtte kaste mat

Hver nedstengning har kostet Lofotmat 10.000 kroner, og med det korte varselet som fulgte denne gangen, ble det ekstra ille.

– Vi har kastet og gitt bort mat. Leverandørene våre har lang responstid i disse tider, så alle varene vi skulle ha til påske, var allerede bestilt og på vei.

De fleste varene Lillehaug hadde bestilt ankom Henningsvær fredagen etter pressekonferansen. På bordet ved siden av henne ligger et tårn med uåpnede konfektesker fra «Jentene på tunet», håndlaget sjokolade fra Selbu.

– Så derfor sitter jeg her i en haug av sjokolade. Det er god sjokolade, men hvor mye kan vi spise av den, da? Det er jo begrenset, sier Lillehaug.

Henningsvær er et av de mest populære reisemålene i Lofoten. Det lille tettstedet har et stort mangfold av butikker og restauranter. Det er også mange kulturarrangementer der. Fiskerestauranten til Lillehaug har totalt fem ansatte. Nå er alle permittert, men når det først ble nedstenging, er Lillehaug glad for at det skjedde i lavsesongen og ikke når de har enda flere på jobb.

– Mine ansatte har regninger å betale. Det er forferdelig vondt å ikke vite om de kommer i en økonomisk knipe på grunn av bedriften jeg driver, sier hun.

Lillehaug og mannen har også selv snart brukt opp det de har av midler for å holde driften gående.

– Det gikk greit i fjor, vi hadde en kjempesommer, men når vi ikke fikk med oss høsten og vinteren, og nå ikke våren heller, så er det begrenset hvor mye penger vi får inn. Lokalet koster oss også, i strøm og forsikring.

– Mange har ikke sparepenger igjen

De er ikke alene om å slite. Over hele landet har restauranteiere og reiselivsbedrifter uttrykt sin frustrasjon over de svært strenge reglene som ble innført rett før påskeferien startet.

– Vi har fått mange telefoner og spørsmål. Dette kom veldig brått på. Mange reiselivsbedrifter har ikke sparepenger igjen og hadde håpet at påsken ville gi et løft, sier Kjersti Aastad, politisk rådgiver i NHO Reiseliv.

Hun forteller at svært mange bedrifter har sett seg tvunget til å stenge helt ned.

– Det er mange arbeidsplasser som står på spill på grunn av de nye reglene. Vi mener staten må få på plass kompensasjonsordninger som treffer reiselivet enda bedre, og det må skje raskt.

NHO mener mange bedrifter ikke har råd til å betale full lønn til permitterte i ti dager. Organisasjonen krever at staten går inn og tar mye av regningen, slik det ble gjort i fjor da bedriftene slapp unna med å betale lønn i to dager for de permitterte.

Lillehaug i Henningsvær sier det ville hjulpet.

– At vi må holde stengt i mars og april i år, og sannsynligvis deler av mai også, er problematisk, for vi hadde ikke omsetning i de månedene i fjor heller, så vi har ingen buffer til å dekke kostnadene for disse månedene.

– Det føles helt meningsløst

I påskeferien er det vanligvis mange mennesker som oppsøker Henningsvær. Nå er det stille i gatene.

– Vi er lei. Vi vet at det ikke finnes smitte i Vågan kommune, så dette blir for dumt. Det føles helt meningsløst, og jeg kan ikke forstå det, sier Wally Pettersen (60).

Hun har nettopp tatt en kaffe med to venninner utenfor MIX-kiosken, det eneste alternativet til kafé som fortsatt holder åpent.

– Vi kan drikke kaffe utenfor MIXen, men det blir fort kaldt, så vi blir jo ikke lenge, men det er den eneste muligheten vi har til å møte folk.

[ Her kan du snart bade: Dette er status for Oslos bassenger ]

Pettersen er tydelig frustrert.

– Og sånn skal det være hele påsken? Det er helt på trynet, sier hun.

Restauranteier Lillehaug forteller at butikkene og spisestedene i Henningsvær er avhengig av hverandre.

– Noen butikker har valgt å holde åpent nå i påsken, men alle restauranter og spisesteder er stengt. Da går også omsetningen til butikkene i området ned, og så må også de permittere, sier hun og legger til:

– Folk kommer hit for å se alt, og hvis ingen restauranter er åpne, kommer heller ingen for å titte i butikkene. Det blir en skummel dominoeffekt, og vi faller fortere og fortere etter hverandre.

Sendte kravliste til regjeringen

Etter at det ble innført nasjonal skjenkestopp og råd om å holde to meters avstand, sendte NHO Reiseliv en liste med fire krav til regjeringen. Det første kravet er at bedriftene må kompenseres for lønnspliktdager ved nedstenging. Statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet, skriver i en e-post at det per nå ikke er planlagt noen endringer i dagpengereglene. Han viser til at arbeidsgivere har fått nedjustert antallet dager de har lønnsansvar for permitterte og at permitteringsperioden er forlenget fram til 1. oktober.

– I tillegg til endringene i permitteringsordningen, vil blant annet kompensasjonsordningen for næringslivet og ordningen med tilskudd til kommuner som har høy ledighet og som er rammet av nasjonale nedstengningstiltak, bidra til å bøte på ulemper som følger av smitteverntiltakene, skriver Einan.

NHO mener regjeringen også må redusere den såkalte «serveringsmomsen» i gjenåpningsfasen og at renten på utsatte skatter og avgifter fra 2020 må settes ned. Det siste punktet i kravlisten er at regjeringen må styrke den kommunale ordningen som gir økonomisk kompensasjon til hardt rammede bedrifter.

Magnus Thue (H), statssekretær i Finansdepartementet, skriver i en e-post at han forstår at mange bedrifter er i en vanskelig situasjon. Men han gjør det klart at departementet verken vurderer reduksjon av moms eller lavere rente på utsatte innbetalinger av skatter og avgifter.

– Vi har de nødvendige økonomiske tiltakene på plass for å håndtere situasjonen. Det viktigste er den nasjonale kompensasjonsordningen, den er laget slik at utbetalingene øker når bedriftene rammes hardere av nedstengninger. Regjeringen har også varslet at bedriftene fremover kan få kompensert for tapte varelagre, og vi varsler ekstra støtte til virksomheter i de kommunene som er særlig rammet av lavere aktivitet i påsken, skriver Thue.