Nyheter

Oslofjorden må reddes og Mossesundet må renskes

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) nevnte spesifikt opprenskning av indre Moss havn (Mossesundet) da han tirsdag 30. mars la fram en helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord.

– Jeg er glad for at regjeringen omsider har fått lagt en plan for å restaurere og helbrede Oslofjorden, sier Benedicte Lund (MDG). Hun er også leder for Moss kommunes hovedutvalg for Landbruk, samferdsel, natur og miljø. Benedicte Lund viser til at både MDG og flere andre partier har jobbet lenge for å sikre en overordnet styring av forurensningene som har skadet Oslofjorden gjennom flere tiår.

Høsten 2020 søkte Moss kommune om 2,5 millioner statlige kroner for å starte arbeidet med å kartlegge bunnforholdene i Mossesundet. Bakgrunnen for søknaden var at Miljødirektoratet forutsatte at kommunen måtte være med på et spleiselag. Ellers ville det ikke bli bevilget penger til prosjektet. «Sjøbunnen i Mossesundet kategoriseres som et mulig høyrisikoområde med hensyn til forurensning i sedimentene», skrev Moss kommune i sin søknad til Miljødirektoratet.

- Hvordan mener MDG at opprenskningen skal finansieres?

– Det må følge penger med fra det offentlige. Men vi må også prøve å få med dem som har bidratt til forurensningene, og også de nye virksomhetene som har etablert seg

i dette attraktive, sjønære området. Det er også i deres interesse at vannkvaliteten er høy, og at risikoen for skader på økosystemet i Mossesundet elimineres, sier Benedicte Lund.

Miljødirektoratet har for øvrig gitt 22 kommuner (inkludert både Moss og Vestby) tilsagn om økonomisk tilskudd for å lage en kommunedelplan for natur i løpet av 2021.

Sjøbunnen i Mossesundet kategoriseres som et mulig høyrisikoområde med hensyn til forurensning i sedimentene

—  Fra Moss kommunes søknad til Miljødirektoratet

Dystert bilde av Oslofjorden

Statsråd Rotevatn tegnet et dystert bilde av Oslofjorden da han presenterte plandokumentet. Han slo fast at: Ærfugl dør. Torskebestanden er på et lavmål. Tareskogen og ålegressengene er i tilbakegang. Dette er oppvekstområder for blant annet torskeyngel. Innholdet av fosfor og nitrogen øker i de store elvene som renner ut i Oslofjorden, og det fører til oksygenmangel, som igjen bidrar til at livet i fjorden blir borte. Marin forsøpling og mikroplast er et alvorlig miljøproblem. Samtidig forsterker klimaendringene den negative utviklingen.

Tiltaksplanen legger opp til 63 ulike innsatsområder, og Sveinung Rotevatn understreket at det er en samordning av alle tiltakene som vil bli nødvendig for å kunne få liv i Oslofjorden igjen.

Høstpløying er et omstridt tema

Avrenning fra landbruket er en av forurensningskildene til elver som renner ut i Oslofjorden. Mange har ønsket en forskrift mot høstpløying, og i Miljødirektørenes innstilling til tiltaksplanen fra desember 2019, står dette som et av innsatsområdene:

«Redusere arealavrenningen fra landbruk blant annet gjennom forskrifter mot høstpløying og en revidering av gjødselvareforskriften».

I tiltaksplanen som ble lagt fram i dag, er det konkrete tiltaket om en ny forskrift mot høstpløying blitt borte. Det står i stedet en del allment om konsekvensene av høstpløying. Dette er et omstridt tema, og griper sterkt inn bøndenes næringsvirksomhet.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn forklarer dette:

– Vi ønsker oss en friskere Oslofjord, derfor er det nødvendig med tiltak som kan begrense avrenning og utslipp til fjorden. Det skal innføres regionale forskrifter for pløying og harving, i praksis betyr dette begrensninger på høstpløying. Det vil være statsforvalteren som bestemmer hvor slike bestemmelser er nødvendig, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til Dagsavisen Moss Dagblad.

Han forteller også at landbruket får tilskudd til dette gjennom et regionalt miljøprogram. – Størrelsen og omfanget av disse tilskuddene blir bestemt hvert år gjennom jordbruksforhandlingene mellom staten og næringen, sier Rotevatn.

– Kanskje støtte til driftsendringer

– Fra Bondelagets side er vi svært opptatt av sikre vannkvaliteten i elver, innsjøer og fjorder, sier Ole-Kristian Bergerud. Han er leder i Østfold Bondelag.

– Men vi må også ta hensyn til våre medlemmers næringsgrunnlag. Det er bedre med lokalt tilpassede tiltak enn et generelt forbud mot høstpløying. Skulle det komme forbud, må staten gå inn med økonomiske kompensasjonsordninger. Men det er kanskje en bedre idé at staten kommer med positive tiltak i form av økonomiske insentiver for å endre driften. For eksempel til fangvekster.

Hva innebærer det?

– Fangvekster tar opp næringsstoffer og binder karbon til jorda. Dette er vekster som beskytter jorda mot erosjon og avrenning av næringsstoffer. Ulike gressvekster, hvitkløver, reddiker og urter er eksempler på fangvekster, forteller Ole-Kristian Bergerud.