Operaens vanskeligste år - økte likevel overskuddet

«2020 har vært det mest krevende året i Den Norske Opera & Balletts historie». Det fastslår styret fra starten i sin årsberetning for 2020.

Samtidig kan Operaen etter kriseåret konkludere med et årsresultat på 45,6 millioner kroner i pluss, mot 18,6 millioner kroner for 2019.

Rent økonomisk har DNOB dermed fått sitt beste årsresultat noensinne.

Fjoråret startet godt, men endte i full nedstenging, etter andre runde med koronatiltak fra november. I 2020 raste billettinntektene til DNOB med over 75 millioner kroner, fra 104 millioner i 2019 til 28 millioner i fjor. Andre inntekter, som servering, utleie, butikk m.m. – ble halvert, fra 63,3 millioner til 32 millioner.

Til sammen sank egeninntektene med over 100 millioner kroner, fra 167 millioner i 2019 til 60.5 mill. for 2020.

[ Verden har våknet: Her er årets beste debutant ]

Samtidig sank pensjonskostnadene, samt lønnskostnader og driftskostnader under nedstengning. Dermed ble årsresultatet over 45 millioner i pluss.

«Det positive resultatet skyldes lavere pensjonskostnader, samt lavere avskrivninger som følge av at flere investeringsprosjekter ikke lot seg gjennomføre i 2020 på grunn av COVID-19. Den underliggende driften av Den Norske Opera & Ballett gikk stort sett i balanse» kommenterer Operaens administrerende direktør Geir Bergkastet.

– Var 2020 tross alt et godt år økonomisk for Den Norske Opera & Ballett?

«Det er umulig å omtale 2020 som et godt år» svarer operadirektør Geir Bergkastet.

«Vårt formål er ikke å gå med store overskudd, men å presentere et rikt tilbud av opera og ballettkunst i verdensklasse, til et bredt publikum, i et fantastisk operabygg. Pandemien har truffet kultursektoren hardt. Restriksjonene medførte at egeninntektene til Operaen ble redusert med rundt 100 millioner i 2020. Dette ble kompensert med reduserte kostnader, blant annet som følge av permitteringer, lavere aktivitet og avlyste forestillinger» skriver Bergkastet i e-post til Dagsavisen.

Inntektene vil fortsette å falle

Tallene fremkommer i årsregnskapet og årsberetningen som Den Norske Opera & Ballett nå har levert til Kulturdepartementet.

Operaen i Bjørvika er den største støttemottakeren blant kulturinstitusjonene på statsbudsjettet, med statstilskudd på 657 millioner kroner for 2020. I et normalår utgjør statsstøtten fire femtedeler av inntektene, med en femtedel egeninntekter.

«Egeninntektene har falt med 64 % i forhold til 2019, og det har blitt gjennomført kostnadsbesparende tiltak i form av permitteringer og omlegging av driften» heter det i notene til årsregnskapet, hvor det også understrekes at «arbeidet med å sikre forsvarlig drift vil stå sentralt for styret og ledelsen inn i 2021.»

Operadirektør Geir Bergkastet regner med samme inntektstap for 2021 som i kriseåret 2020.

«Vi har budsjettert et tap i egne inntekter for 2021 omtrent på samme nivå som i fjor» kommenterer Bergkastet overfor Dagsavisen.

«Konsekvensen av pandemien blir store også i 2021. Store deler av den internasjonale opera- og ballettsektoren er i dyp krise. Vi er bekymret for langtidsvirkningene av pandemien. Oslo er i en langvarig nedstengning, og strenge innreiserestriksjoner gjør at planlagte produksjoner må avlyses», fastslår Bergkastet.

Hadde 1,1 million seere

Tross nedstengning fra november har operaen ikke hatt noen permitterte siden juni.

Fra mai til oktober kunne Operaen gjennomføre 190 forestillinger for et begrenset publikum. Strømmeforestillingene som operahuset produserte i 2020 nådde ut til 1,1 million seere, skriver styret i sin årsberetning. Nasjonalballetten gjorde også flere forestillinger ute i friluft. Til sammen 82.000 publikummere så forestillinger i operahuset eller turnéproduksjoner, mot 300.000 i et normalår.

Venter på ny pensjonslov

Etter en årrekke med store underskudd, hovedsakelig på grunn av pensjonsforpliktelser, snudde Operaen fra røde til svarte tall i 2017, og har siden gått med årlige overskuddet. 2020 er paradoksalt nok et rekordår økonomisk for Operaen.

De siste årene er noen nye pensjonsordninger er blitt vedtatt og innført. Likevel gjenstår hovedutfordringen med tidligpensjon for sangere og dansere i DNOB, som utgjør tre fjerdedeler av operaens pensjonskostnader, og som reguleres i en egen operapensjonslov.

Det er snart ti år siden regjeringen i 2012 lovet en ny operapensjonslov, og Solberg-regjeringen har flere ganger varslet at den nye pensjonsloven er på vei. Det har vært sterk uenighet mellom de ansattes organisasjoner og kulturdepartementet i pensjonsspørsmålet. Både styret og administrasjonen i Den Norske Opera & Ballett understreker at en løsning for ny operapensjonslov er av svært stor betydning.

«Styret ser fortsatt med bekymring på den økonomiske uforutsigbarheten knyttet til dagens Operapensjonslov. En løsning mht. fremtidig Operapensjonslov er av svært stor betydning, da nåværende ordning gir for store og uforutsigbare fremtidige forpliktelser og kostnader», understreker styret for Den Norske Opera & Ballett i sin årsberetning. Styrets leder er Anne Catrine Tanum.

«DNO & har en betydelig negativ egenkapital som følge av pensjonsforpliktelsene, og makroøkonomiske forhold medfører ofte svingninger. Størrelsen og uforutsigbarheten i pensjonskostnadene knyttet til operapensjonsloven er bekymringsfull» understreker operadirektør Geir Bergkastet.