Nyheter

Drammen blir stående alene om krisesenteret

Lier kommune har trukket seg fra samarbeidet, og Drammen står alene om driftsansvaret til regionens krisesenter. Dette medfører et tap på 2,2 millioner, og kommunen må da tenke nytt.

Av Hina Aslam

Drammen kommune og omkringliggende kommuner gikk i 2011 sammen om å etablere et interkommunalt krisesenter, som skal beskytte menn, kvinner og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold.

På grunn av kommunesammenslåingene valgte Hurum, Røyken og Sande fra 1. januar 2020 å trekke seg ut av dette samarbeidet. Lier kommune forpliktet seg til å samarbeide om krisesenteret ut 2020.

Kommunalsjef for helse, omsorg og velferd i Lier kommune, Hanne Stubberud, forteller at kommunestyret i Lier vedtok at kommunen skulle inngå avtale om kjøp av tjenesten for krisesenter fra Bærum kommune.

– Det betyr at innbyggere i Lier fra og med 1. januar 2021 får hjelp ved Asker og Bærum krisesenter dersom de er utsatt for vold i nære relasjoner, forteller hun.

Rådmann i Lier kommune, Bente Gravdal, mente dette ville innebære et bredere tilbud til kommunenes innbyggere og være er et rimeligere alternativ enn Drammen.

Hanne Stubberud som er kommunalsjef  for helse, omsorg og velferd i Lier kommune forteller at de nå samarbeider med Asker og Bærum krisesenter.

Vurderer å samle menn og kvinner

I mai var krisesenterets fremtiden oppe til politisk behandling i Hovedutvalget for helse, sosial og omsorg.

Politikerne vedtok da at Drammen kommune skal beholde krisesenteret, og at rådmannen skal se på mulighetene for å slå sammen boligene for menn og kvinner for å spare penger. Planen er å komme tilbake til dette den 28. mai da rådmannen legger frem den første rapporten over kommunens pengebruk i 2021.

Ifølge Hugo Limkjær, virksomhetsleder for Ny Start, som krisesenteret er en del av, forteller at de har flere viktige hensyn de må ta, dersom de slår sammen boligene for menn og kvinner.

– Ifølge krisesenterloven skal det være likeverdige tilbud til kvinner og menn utsatt for vold i nære relasjoner. Men, det skal være atskilt. En eventuell samlokalisering vil ivareta lovverket, sier han, og forklarer at med atskilt så mener han at man bygger fysiske atskilte innganger og rom.

Det er flere kommuner som har et samlokalisert krisesenter i dag, opplyser Limkjær.

Drammen krisesenter.

Kan bli flyttet

Tidligere har rådmann Elisabeth Enger bekreftet at de ser på flere alternativer for å kunne beholde krisesenteret, selv om de mister 2,2 millioner fra Lier kommune.

Et av alternativene er å bygge på de nåværende kvinneboligene, slik at man samler alle tjenestene i samme bygg. Drammen eiendom estimerer at det vil koste 20 millioner kroner. Dagens kvinnebolig er bygget i 1962, og ble oppgradert senest i 2018.

Et annet alternativ er å flytte krisesenteret til et annet sted i regionen. I rådmannens utredning fra mai var Ringerike det mest sannsynlige alternativet, men dette er ifølge Limkjær like lenger aktuelt.

– En eventuell flytting vil bli adressert som del av en utredning. Rent generelt kan vi si at det er hensiktsmessig at krisesenterets tilknytning til andre sentrale tjenestetilbud som politi, helse, barnevern, Nav, og øvrige tjenestetilbud blir ivaretatt, sier Limkjær.


Åpent for alle i vanskelig situasjon

Krisesenteret er et tilbud til de som er utsatt for vold eller overgrep fra en partner, familie eller andre man har et nært forhold til. Man trenger ikke å være i akutt krise for å få hjelp på krisesenteret. Sentrene tilbyr beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn.

– Krisesentrene tilbyr et trygt sted å bo i en begrenset periode, men har også et tilbud for dem som ikke trenger å bo der. Det er gratis å få hjelp og bo på krisesenteret. Man kan oppsøke senteret direkte, uten timeavtale eller henvisning, forteller Limkjær.

Oppdatert: I den opprinnelige utgaven av saken sto det at kommunen fremdeles vurderte flytting til Ringerike. Dette har blitt fjernet fra saken, da det ifølge Hugo Limkjær ikke er aktuelt lenger.

Mer fra Dagsavisen