Nyheter

Mistillit til klimaforskning

Facebookgruppa «Folkeopprøret mot klimahysteriet» har på kort tid klart å mobilisere 167.000 medlemmer. Det er like nedslående som det er imponerende. Men det burde ikke være overraskende. For en ny undersøkelse viser nå at mange nordmenn har liten tillit til klimaforskningen.

Det var Dagbladet som onsdag brakte tall på at hver tiende nordmann har liten eller svært liten tillit til forskningen som gjøres på klimafeltet. 27 prosent har «noe tillit». Helt mørkt er det likevel ikke. Undersøkelsen av tilliten til forskning innen ulike områder, viser at over halvparten av oss like fullt har stor eller svært stor tiltro til forskningen, som altså i sum viser at de dramatiske klimaendringene vi opplever, er menneskeskapte. Folk flest har mindre tillit til forskningen som gjøres på politiserte og ideologi-dominerte samfunnsområder som skole og utdanning, og kjønn og likestilling.

Nordmenns skepsis til forskning på klima understøttes av andre målinger som er foretatt. Høsten 2019 gjorde meningsmålerne i YouGov en stor internasjonal undersøkelse og fant at Ola og Kari er helt i verdenstoppen når det gjelder klimafornektelse. Åtte prosent av oss mente at vår menneskelige aktivitet ikke har noe med klimaendringene å gjøre. I tillegg var det to prosent av de spurte som hevdet at klimaet ikke engang var i endring.

«Å diskutere hvorvidt det er menneskeskapt eller ikke, det har vi faktisk ikke tid til», sa Venstres klimaminister Sveinung Rotevatn til VG nylig om de 167.000 som uttrykker å være opprørt over det de hevder er et klimahysteri. Det er å kalle en spade for en spade av statsråden. Den diskusjonen burde vært lagt død.

Samtidig må vi som samfunn og fellesskap ta inn over oss at dette er et svært betent og splittende tema. Legger vi tallene over dem som er skeptiske i Dagbladets undersøkelse på hverandre, ser vi at mer enn hver tredje nordmann bare har noe eller lite tiltro til forskning og fakta. Det er lite betryggende, men det er også en formidabel kilde til polarisering som vi må ta på alvor og som ikke bare krever politikk, men også pedagogikk.