Vurderer loddtrekning som inntaksmodell for videregående: Nå vet vi konsekvensene

Byrådet ser mange problemer med at det bare er karakterer som bestemmer hvem som får ønskene sine oppfylt når de søker seg til videregående skoler.

Tidligere i år satte byråd for oppvekst og utdanning Inga Marte Thorkildsen ned et utvalg som skal vurdere alternative inntaksmodeller. De bestilte en vitenskaplig rapport som vurderte de konkrete konsekvensene av fem ulike modeller, og nå foreligger fasiten. Det skriver Oslomet i en artikkel på sine hjemmesider.

LES OGSÅ: Utvalg skal vurdere nye inntaksregler til videregående skole i Oslo

Forskerne har simulert utfallet av fem ulike modeller for å undersøke konsekvensene dersom de skulle blitt innført basert på søknadene fra 2018:

• Karakterbasert inntak (som i dag)
• Loddtrekning
• Kvotering av søkere med svake karakterer
• Prioritering av søkernes førsteønske
• Loddtrekning kombinert med karakterbasert inntak

Førsteønsker og segregering

Analysene viser at dagens modell, altså at bare karakterer ligger til grunn for hvem som får oppfylt sine ønsker, fører til økt segregering mellom skolene. Samtidig er det den modellen der færrest av søkerne får oppfylt sitt førsteønske.

Modellen med loddtrekning gir en mer mangfoldig elevgruppe på skolene, både med tanke på faglige resultater og bakgrunn. Men ved loddtrekning er det relativt mange elever som havner på skoler de ikke har søkt seg til i utgangspunktet.

LES OGSÅ: Høyre: – Inga Marte Thorkildsen demonterer Osloskolen

– Det er ikke opplagt hvilken modell som er best. Hvis målet er å unngå segregering, er loddtrekning best. Hvis målet er å innfri førsteønsker, er modellen som prioriterer førsteønsket best, sier forsker Håvard Helland ved Oslomet til universitetets nettsider.

Til Utdanningsnytt sier Thorkildsen at hun ble overrasket over at karakterbasert inntak er modellen som fører til at færrest elever får oppfylt førsteønsket sitt.

– Det jeg ikke var overrasket over er at karakterbasert inntak bidrar mest til segregering. Alle modellene har fordeler og ulemper som må veies mot hverandre, sier hun.

Flere modeller

I modellen der elevene med de dårligste karakterene får velge skole først har forskerne testet to modeller, en der de 10 prosent dårligste får velge først og en der de 20 prosent med dårligst karakterer først. Resultatet er at det gir et ganske likt resultat som rent karakterbasert opptak i hvor mange som får innfridd sitt førsteønske, men at skolene blir noe mindre segregert.

LES OGSÅ: Thorkildsen varsler oppgjør med karakterpress i skolen

Modellen som kalles «prioritering av søkernes førsteønske» betyr at elevene først rangeres etter hvilken skole de har øverst på ønskelista, og deretter etter karakterer. Denne modellen er den som gjør at flest elever får innfridd sitt førsteønske, men gjør lite med segregeringen, skriver forskerne.

I den siste modellen blir 30 prosent av plassene på hver skole trukket med lodd mens de resterende plassene fylles etter dagens karakterbaserte opptak. Denne modellen får resultater som ligner mer på rent karakterbasert inntak enn loddtrekning både med tanke på segregering og førsteønsker, skriver forskerne.

Staten kan stoppe prosjektet

Forskerne peker ikke på noen modeller som den beste. Det har de heller ikke fått i oppgave å gjøre. Utvalget skal nå jobbe videre for å se hvilken modell de vil foreslå.

LES OGSÅ: Karakterbasert opptak er mest rettferdig

Men byrådets mulighet for å endre inntaksmodellen kan strande allerede før utvalget har levert sin anbefaling. Før valget gikk kunnskapsminister Jan Tore Sanner ut og varslet at regjeringen vil forby fylkene noen annen modell enn dagens karakterbaserte opptak.

Forslaget har møtt sterk motstand, blant annet fra NHO.