Nyheter

Ap mister grepet om industri-kjempen Verdal: – Vi blir ikke lyttet til

Det er ikke lenger selvsagt at gutta på gølvet skal være trofaste til Arbeiderpartiet, er den klare meldingen fra en av landets største verkstedsklubber. Samtidig etterlyser lokale Ap-tillitsvalgte en lederdebatt.

Arbeiderpartiet. Serievignett.

TROMSØ/TRONDHEIM/VERDAL (Dagsavisen): «Każdy powinien bezpiecznie wrócić do domu». De polske ordene lyser opp den blodrøde veggen bak stålporten som leder inn til Kværners verft i Verdal i Nord-Trøndelag. «Alle skal komme trygt hjem». Bak bokstavene holder en smilende mor ikledd verneutstyr et godt tak rundt sin unge sønn.

– Vi står nå i konsekvensene av åpningen for østeuropeisk arbeidskraft gjennom EØS-avtalen. Vi ser en ny arbeidskultur som utfordrer vår egen. Det blir ikke lyttet til, sier Ståle Johansen.

Han er klubbleder på Kværner, som med sine 480 medlemmer er en av de største verkstedklubbene i landet. Sammen med nestleder Ketil Osen og klubbsekretær Stian Sagvold viser han Dagsavisen rundt på den vidstrakte tomta som ligger klemt mellom havnen på sørsiden og et fuglereservat på nordsiden.

Saken fortsetter under bildet. 

AP-prosjekt av Sofie Prestegård og Marie de Rosa. Høsten 2019.

Ståle Johansen er klubbleder i verkstedklubben på Kværner Verdal. Her med kollega Jan Arild Svale. Foto: Marie De Rosa

Dette er første del i Dagsavisens serie om Arbeiderpartiets bølgedal. 

Les del to her: Ap-politiker: – Jeg føler Ap har snudd seg vekk fra arbeiderbevegelsen (+)

Les del tre her: Nytt industriparti om klima: – Det er noen som har interesse av å hausse opp dette her (+)

Les del fire her:Ap etter metoo: – Splittelsen i partiet er ikke bra (+)

Mye har skjedd på få år i Verdal, byen som for de fleste forbindes med sin smørblide lottomillionær. Arbeiderpartiet har mistet nær en tredjedel av velgerne i det som tradisjonelt har vært en viktig bastion for partiet, mens Senterpartiet har opplevd det som må kunne kalles en eventyrlig vekst i samme periode. Samtidig har Rødt mer enn doblet seg på fire år.

Velgerbevegelsene blant verdalingene for øvrig gjenspeiles i det lille samfunnet på verftet. Også der er Ap i fritt fall, forteller de tre tillitsvalgte.

Sagvold mener Aps utfordring blant tradisjonelle kjernevelgere kan oppsummeres slik:

– Vi har ikke tillit til dem.

Selv har han avsluttet sitt medlemskap i partiet. Etter landsmøtet i år hvor Ap vedtok å si nei til konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) som avgjorde saken for ham.

Les om vedtaket her: Ap legger bort oljekompromiss for LoVeSe

– Men det påvirket også beslutningen at vi ikke ble lytta til hverken i Acer-saken eller når det gjaldt vikarbyrådirektivet, sier Sagvold.

Saken fortsetter under bildet. 

AP-prosjekt av Sofie Prestegård og Marie de Rosa. Høsten 2019.

Stian Sagvold (t.h.) snudde ryggen til Ap etter vårens LoVeSe-vedtak. Foto: Marie De Rosa.

Sagvold forteller at han i sin tid meldte seg inn i partiet etter oppfordring fra Fellesforbundets leder Jørn Eggum om å jobbe for å påvirke fra innsiden.

– Nå opplever jeg at det ikke nytter, sier Sagvold og fortsetter:

– Ap står og vingler mellom grønn populisme og sine tradisjonelle kjernesaker. Det blir et problem når de hopper etter det som er populære holdninger.

Les også: Støres harde linje i Acer-sak vekker uro

Irrelevant MDG-debatt

Gutta på gølvet på Kværner er ikke de eneste som etterlyser en tydeligere retning fra Arbeiderpartiet.

Dagsavisen har snakket med et dusin mennesker som er en del av arbeiderbevegelsen i Trøndelag. Gjennomgående for alle er at de ser et Arbeiderparti i krise.

De fleste mener det blir for enkelt å be om «Støres hode på et fat». Ikke er det krefter igjen til en lederstrid heller.Kun enkelte tillitsvalgte uten sentrale verv jobber nå åpent for å få den avgåtte nestlederen i Ap, Trond Giske, tilbake i partiets ledelse. De får du møte senere i teksten.

Brorparten av de Dagsavisen har snakket med ser uansett på partiets utfordringer som langt mer dyptgående: Det handler om et valgkampmaskineri med over 50.000 medlemmer som er i ferd med å slå sprekker på grunn av mangelfull rekruttering, skolering og aktivitet, i tillegg til at politikkutviklingen ikke er jorda i grasrota og at partiet mangler profiler, noe som illustreres ved å vise til solide, men trolig ganske ukjente talspersoner fra stortingsgruppa. For hvem kjenner igjen Terje Aasland, Eirik Sivertsen og Sverre Myrli på gata?

Partiet har heller ikke tatt innover seg i stor nok grad at vi lever i en tidsalder der det må snakkes minst like mye til velgernes hjerter som til hodene, sier de lokale partikildene. Det etterlyses mindre prat om tall og bevilgninger, mens sosialdemokratiske verdier må i førersetet.Flere mener partiet må få en enda tydeligere klimapolitikk som tar miljøkrisen på alvor og som skaper flere arbeidsplasser, men samtidig snakke langt mindre om klima. Det er ikke der de vil hente velgere, men på de gjenkjennbare Arbeiderparti-sakene: Skole, helse og arbeid.

I en region der Senterpartiet gjorde et vanvittig brakvalg og flørtet med høyresiden, framstår diskusjonen om et samarbeid med MDG som lite relevant.  Ap må først og fremst ordne opp i sine egne problemer.

Les også: – Jo før vi erkjenner at miljøbevegelsen er en folkebevegelse, jo bedre

– Alle driver sin egen valgkamp

En av dem som mener det er grunn til å diskutere ledelsen i partiet er Anita Steinkjer, leder av LO i Verdal og kommunestyrerepresentant for Verdal Arbeiderparti.Hun opplever partiet som splittet i lederspørsmålet.

– Noen ønsker jo veldig sterkt at Støre skal lede partiet, mens den andre siden ønsker å finne noen andre. Så har vi ikke kommet frem til hvem det skulle være, sier hun.

Steinkjer har vært tett på både partiet og fagbevegelsen store deler av livet. Allerede som 16-åring meldte hun seg inn i AUF og ble etter hvert valgt som lokalpartiets første kvinnelige leder. Parallelt fikk hun seg jobb på Kværner og påtok seg verv som tillitsvalgt for Handel og Kontor, før hun til slutt klatret til topps i den lokale LO-organisasjonen.

Når Dagsavisen møter henne i lobbyen på Verdal hotell, forteller Steinkjer åpent om sine bekymringer knyttet til dagens ledelse og det hun oppfatter som manglende lagånd.

– På sett og vis kan det virke som om alle driver sin egen valgkamp hvor målet er makt. Om ikke for å ta over etter Jonas, så for å styrke sin egen posisjon.

Saken fortsetter under bildet. 

AP-prosjekt av Sofie Prestegård og Marie de Rosa. Høsten 2019.

Anita Steinkjer er LO-leder i Verdal, og lokal Ap-politiker. Foto: Sofie Prestegård                                                           

Steinkjer tror personvalg ikke bare har betydning for hennes eget parti, men også kan forklare Senterpartiets enorme framgang lokalt, regionalt og nasjonalt.

– Jeg tror det handler om person og at Vedum er mer spiselig for den menige nordmann, mens Støre blir for distansert. Hvis jeg skulle vært i samme rom som de to, vet jeg hvor jeg ville gått for å slå av
en prat.

Samtidig svarer Steinkjer «nei» når hun blir spurt om det finnes alternative lederkandidater i partiet per dags dato. Trond Giske, er fortsatt ute i kulden i flere deler av hjemfylket sitt, mener hun.

– Giske er spiselig for noen og ikke spiselig for andre. Det er en kjempevanskelig kabal.

Slik behøver det ikke å være for all framtid, tror Steinkjer. Hun understreker at det er opp til Giske å gjenoppbygge tilliten han mistet i kjølvannet av metoo-avsløringene, men mener han er «kommet langt på vei».

– Jeg er en av dem som har vært sterkt kritisk, men jeg ser at han er et menneske og kan forandre seg.

Steinkjer tror ikke Giske kan regne med noen sentrale verv i partiet i første omgang, men forteller at hun oppfatter meningene som delte innad i partiet.

– Det er folk som mener han burde fått plass med én gang.

«Giskes oppskrift»

Metoo-avsløringene om Giske som boblet til overflaten for to år siden, ble på nytt aktualisert i høst. Da kom Giskes kone, Haddy Njie, med sin versjon av saken i form av personlige dagboknotater utgitt i bokform.

Det var også utgangspunktet da Giske gjestet mediekonferansen Svarte Natta i Tromsø i midten av november. For første gang snakket han offentlig om metoo, og pressens dekning spesielt.

Bakteppet var mildt sagt konfliktfylt. 100 meter unna pågikk det nemlig et parallelt arrangement i regi av kvinnenettverket til Troms Ap, hvor Giske-varsler Sunniva Andreassen delte en ganske annen versjon av hva som hadde foregått før, under og etter metoo-avsløringene. Flere fra pressen hadde funnet vei til den mørke og trange puben i en av Tromsøs hovedgater.

Les også: Ap-kvinner med eget metoo-arrangement: – Vi ville slippe til stemmer som ble overhørt

Tett i tett satt også de rundt 260 mediefolkene som fulgte Giske-debatten. Blant dem var både redaktører og journalister som har jobbet med saken selv. Det sitret av forventning i salen. Hovedpersonen selv var ikke å se under åpningen av konferansen. På scenen satt den tidligere Aftonbladet-journalisten Fredrik Virtanen, som er anklaget for en voldtekt i 2006, sammen med journalisten som gikk kritisk til verks mot metoo-journalistikken i Sverige.

Saken fortsetter under bildet. 

Tromsø 20191108. 
Trond Giske ankommer for å delta på konferansen Svarte Natta i Tromsø. Han er der for å snakke om medias håndtering av MeToo.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Tidligere nestleder i Ap, Trond Giske, på Svarte Natta i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/NTB Scanpix                  

Han karakteriserte metoo-bevegelsen som en blodig og mektig lynsjemobb, hun dem som en sekt – et vekkelsesmøte hvor selverklærte feminister lager en polarisert forestilling om at «enten er du med oss eller mot oss». I utgangspunktet skulle Giske sittet der, sammen med dem. Det gjorde han ikke. Opplegget ble endret etter at konferansen fikk kritikk for å gi Giske en scene å stå på hvor han uten motstand kunne fortelle sin versjon.

Les også: Trond Giske (Ap) ville møte varsler til debatt

Da den tidligere Ap-nestlederen ble invitert opp på scenen av ordstyrer Anki Gerhardsen, var det ingen i publikum som klappet. Salen var helt tyst. Giske var avslappet kledd i jeans, men hadde ordnet opp i skjegget siden i sommer da han reiste rundt i campingvogn fra Trøndelag til Nordkapp. Giske virket ikke stresset der han satt omringet av pressefolk. Stemmeleiet var nedtonet og mildt og tempoet rolig fra starten. Beina lå langstrakt i kryss foran ham og i hendene holdt han en tjukk bunke sammenrullede dokumenter. Han var godt forberedt.

– Det var pressen som fikk meg til å trekke meg 8.januar. Da var ikke sakene ferdig behandlet i partiet. Det var over 3.000 medieoppslag om meg på det tidspunktet. Det var ikke mulig å stå i det lenger, sa Giske fra scenen.

Saken fortsetter under bildet. 

Tromsø 20191108. 
Trond Giske møter pressen etter paneldebatten på mediekonferansen Svarte Natta i Tromsø. Han er der for å snakke om medias håndtering av MeToo.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

En rekke journalister hadde tatt turen opp til Tromsø for å dekke debatten. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/NTB Scanpix  

Etter debatten ble det holdt en fellesseanse med mediene hvor flere journalister fikk stille spørsmål fritt.

Har du fortsatt ambisjoner om å gå inn i ledelsen i Ap? spurte en av dem. Tar du gjenvalg til Stortinget? Har du snakket med Hadia Tajik de siste to årene? Giske avfeide spørsmålene som uaktuelle, men de syntes ikke å plage ham. Denne gangen var det ikke han som var under press. Pressen var selv i det granskende hjørnet. Vil du melde flere medier til PFU? ville de vite.

Etter noen minutter ble seansen avsluttet. Ett av riksmediene tok Giske til side:

– Jeg vurderer å skrive en sak med tittelen «Giskes oppskrift: Slik skal Ap komme på offensiven igjen», er det noe vi kunne fått til? lurte journalisten.

– Det kan hende. Kan du sende meg en e-post om det? svarte Giske.

Så forlot han konferansesalen før han entret det provisoriske Dagsnytt Atten-studioet i konferansehotellets bar. Studiolyset ble tent. Giske er på.

Vil se Giske i toppen

To av dem som fortsatt har høye ambisjoner på vegne av Giske, er Nils Arild Nesjan og Brit Næsgård Kvaale i Trondheim.

Nylig skrev de to Ap-veteranene et debattinnlegg i Dagsavisen med tittelen «Vi har tillit til Trond Giske!» hvor de blant annet argumenterer for hvorfor den tidligere nestlederen bør bli renominert til Stortinget i 2021.

Nesjan utdyper utsagnet slik:

– Nå har vi hatt den situasjonen vi har hatt med Trond. Saken hans er nå avsluttet og han er ønsket i
partiet igjen.

Han sitter på en benk inne på kjøpesenteret Trondheim Torg. Stemningen er hektisk. Folk haster forbi i handlemodus.

Ap-veteranen, som beskrives som en av Giskes ivrigste støttespillere, snakker uten sjenanse. Giske må sikres en plass i sentralstyret allerede på neste landsmøte, mener Nesjan. Denne plassen mistet Giske da han trakk seg som nestleder i begynnelsen av 2018 som følge av metoo-avsløringene.

Ett år senere, i februar i år, ble det igjen støy rundt Giske da han ble løftet fram som mulig kandidat til en styreposisjon i hjemfylket. Den fikk han ikke, men Nesjan mener likevel at Giske er ønsket tilbake i partiet. Selv skulle han gjerne sett ham på toppen.

– Hvis jeg skulle fått valgt, hadde jeg ønsket ham tilbake som nestleder. Og det vil jo kanskje være naturlig. Og jeg er så fri at jeg sier at jeg også ser ham som leder i framtida, sier Nesjan.

Med seg på laget har han Brit Næsgård Kvaale. Kvaale har vært aktiv i Arbeiderpartiet i 60 år og tilknyttet fagbevegelsen like lenge. Både barn og barnebarn er aktive i politikken, og svigersønnen har vært Ap-ordfører i en av Trondheims nabokommuner i 20 år.

– Så vi er en klan, sier Kvaale og ler.

Saken fortsetter under bildet. 

AP-prosjekt av Sofie Prestegård og Marie de Rosa. Høsten 2019.

Nils Arild Nesjan og Brit Næsgård Kvaale har trua. Foto: Sofie Prestegård

Etter å ha vært ute av manesjen en stund, begynte de å engasjere seg i partiet igjen før høstens
kommunevalg. Kvaale legger ikke to fingre imellom når hun skal forklare hva hun mener om dagens Ap-ledelse:

– Jeg synes Jonas er dyktig og meget intelligent, men jeg må si at han passet i den rollen han hadde før (som utenriksminister, journ.anm.). Jeg får ham ikke til å passe som leder av partiet, for han mangler en karisma.

Giske, derimot, beskriver hun som «en av våre absolutt dyktigste».

– Det som skjedde med Trond kom som en bombe. Jeg har kjent ham siden han var liten og han sørget for at jeg kunne dra rundt på skoler og fortelle om fagbevegelsen.

Les også: «I går gråt jeg for første gang siden jeg varslet om din mann, Trond Giske»

– En slagmark

En halvtimes kjøretur unna det travle kjøpesenteret, i Stjørdal kommune, møter vi en annen av Giskes næreste støttespillere: Trøndelags mektige fylkesordfører Tore O. Sandvik. De to trønderne var aktive i AUF i samme tidsperiode og begge har bekledd viktige verv både i hjemfylket og sentralt i partiet.

Sandvik er klar på at han fortsatt opplever Ap som «en slagmark» etter en lang periode med splittelse
og bråk, to år etter Giske-saken.

– Det er fortsatt uro, sier Sandvik og fortsetter:

– Vi lider under at vi er i opposisjon. Arbeiderpartiet er rigga for makt. Når vi er uten makt, har vi mindre å levere og da blir det mer kamp. Hadde vi hatt regjeringsmakt, kunne vi oppholdt disse kranglefantene med arbeidsoppgaver i stedet.

For å gjenvinne denne makta, må Ap lokke tilbake sentrumsvelgerne, tror Sandvik. Veien til disse velgernes hjerter går gjennom å føre en trygg, stabil og ansvarlig politikk som gjør at folk kan leve livene sine som de pleier, mener han. Samtidig er han skeptisk til det han oppfatter som Aps konklusjon etter det dårlige kommunevalget: Klima skal være den viktigste saken fram mot 2021.

– Det virker veldig naturlig når du står på rådhusplassen i Oslo, men Trønderavisa intervjuet noen av ordførerne våre som ikke akkurat følte at Senterpartiets fremgang på Innherred og langs kysten skyldes klimasaken. Snarere tvert imot, sier Sandvik.

Han viser til at MDG fikk 6,8 prosent i kommunevalget og at oppslutningen er enda lavere i distriktene, som for eksempel i Verdal hvor partiet fikk en oppslutning på 2,1 prosent.

– Føler de har mista partiet

Tilbake i Verdal møter vi byens mangeårige Ap-ordfører, Bjørn Iversen. Iversen som ikke ble gjenvalgt i år, var en av dem som kort tid etter kommunevalget var tydelig i sin kritikk mot ledelsen. Skolemat som hovedsatsing holder ikke, var den tydelige beskjeden han ga.

Les saken her: Ap-ordfører: – Skolemat som hovedsatsing holder ikke

Når Dagsavisen møter ham igjen understreker han at hensikten hans med kritikken ikke er å reise en persondebatt om ledelsen, men å spille inn sitt bidrag til å skape en tydeligere og bedre profil for et parti han jobbet for i flere tiår og er svært glad i.

Iversen mener partiledelsen fortjener ros og er særlig begeistret for nestleder og finanspolitisk talsperson Hadia Tajik sitt forslag om å innføre moms på luksus-elbiler. Han berømmer også forslaget om en egen Nordsjøplan.

– I kjølvannet av det oppgjøret som foregår nå internt, er det en del positiv tendenser å se, sier Iversen.

Saken fortsetter under bildet. 

AP-prosjekt av Sofie Prestegård og Marie de Rosa. Høsten 2019.

Bjørn Iversen, avgått ordfører i Verdal, ser framover etter det dårlige valgresultatet i år. Foto: Marie De Rosa                    

Samtidig er han kritisk til alle forlikene partiet hans har vært med på sammen med regjeringen, og at Ap har latt Sp gå foran som hovedkritiker.

– Jeg kan ikke huske at Ap har hatt så dårlig innflytelse over dagsorden som nå. Det er andre partiers dagsorden vi diskuterer. Da blir vi selvsagt bleikere enn Senterpartiet på distriktspolitikk, og vi dilter etter andre i fordelingspolitikken.

Diltingen må ta slutt og velgerne må i større grad kunne kjenne seg igjen i Ap, mener han.

– Jeg har en datter som bor på Grünerløkka. Der kan verden se annerledes ut enn her i distriktene. Hva lever en kommune som Verdal av da? Når det begynner å bli oppfatta som at vi har en næringspolitikk som setter arbeidsplasser i fare, tror du ikke vi får svi for det ved valget?

– Folk som har stemt på oss hele livet føler de har mista partiet sitt, forteller Iversen.

Les også: Arbeiderpartiet kutter støtte til dyre elbiler, pensjonssparing og helseforsikring

Vil ha mindre tette bånd mellom LO og Ap

Tilbake på Kværner-verftet konstaterer klubbledelsen at tiden der industriarbeiderne stemte på Ap uten å blunke, er langt på vei over. Senterpartiet seiler opp som en reell konkurrent.

– Folk ser at det finnes alternativer. Personlig synes jeg både Per Olaf Lundteigen og Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet er vel så gode talspersoner for saker vi er engasjert i som Arbeiderpartiet, sier klubbsekretær Stian Sagvold.

Klubbleder Ståle Johansen mener LO i større grad burde vært fri og uavhengig av Ap.

– Det er Arbeiderpartiet som drar fordelene av det samarbeidet hele veien. Det er lite å hente for LO. Vikarbyrådirektivet og Acer-saken er eksempler på saker hvor LO sto samla om et nei uten å bli lytta
til, sier han.

Når det gjelder partipolitiske samarbeid er Johansen tydelig på at et MDG-samarbeid ikke er veien å gå for Ap.

– Det er åpenbart at det ikke er mulig å samarbeide med dem. MDG ønsker å legge ned virksomheten vi lever av basert på følelser og ikke på fakta, sier han.

I Johansens øyne er det passe håpløst å snakke om en styrt avvikling av oljenæringen slik
miljøbevegelsen gjør uten å snakke om inntektsbortfallet det innebærer.

Saken fortsetter under bildet. 

AP-prosjekt av Sofie Prestegård og Marie de Rosa. Høsten 2019.

På Kværners verft i Verdal jobbes det med det som skal bli del av en av plattformene på Johan Sverdrup-feltet. Foto: Marie De Rosa

– Hver åttende krone på statsbudsjettet kommer fra oljeinntekter. Det er ingen annen næring som per i dag kan erstatte den, sier Johansen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre besøkte klubben på Kværner kort tid etter at partiet hans fattet det kontroversielle landsmøtevedtaket om LoVeSe. Formålet var å åpne for dialog.

Klubbleder Johansen mener dialog er viktig, men legger ikke skjul på at han er rykende uenig med partilederen og frykter hva som er i vente dersom Ap fortsetter den utviklingen de har hatt. Han er ikke i tvil om at AUF og miljøbevegelsen ser på LoVeSe som en delseier.

– Nå er det LoVeSe, neste kamp er Barentshavet og så er det leterefusjonsordningen (se fakta) som skal til livs.

På spørsmål om Støre er rett mann på rett plass, sier Johansen:

– Han må nok vise langt mer handling før han lanseres som statsministerkandidat i 2021.

– Ap må lytte til grasrota

Samtalen fortsetter inne i et av de rødmalte industribyggene på den svære Kværner-tomta. Kjeledresskledde menn jobber med å sveise sammen svære stålrør som strekker seg så langt øyet kan se. De massive rørene skal brukes til å støtte opp plattformbein på Johan Sverdrup-feltet et godt stykke sør, rett utenfor oljebyen Stavanger.

Her inne møter vi Jan Arild Svale. Han har jobbet på Kværner i 40 år og mener i likhet med Johansen at Ap kan ha godt av å lytte mer til vanlige arbeidsfolk, og til folk på grasrota. Leflingen med MDG og diskusjonen om å endre oljepolitikken har han ikke noe til overs for.

– Det er bedre å satse på forskning og rensing av CO2 enn å legge ned næringen, sier Svale, som er smertelig klar over at den yngre generasjonen er av en annen oppfatning.

– Her om dagen fikk jeg en telefon fra barnebarnet mitt. Han er ni år og bor i Oslo. Han mente jeg måtte slutte å bygge plattform fordi det ble så varmt på planeten.

– Hva sa du da?

– Jeg bare flira og sa at han må ta det de lærer på skolen med en klype salt.

---

Arbeiderpartiets bølgedal

  • Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på 24,8 prosent i høstens valg. Det er historisk lavt.
  • I partiets egen valgevaluering trekker det fram at de på veien videre må vie en del oppmerksomhet til gjenoppbygging i regioner som utgjør partiets bastioner. Trøndelag og Oslo Øst og Sør er blant dem som trekkes frem.
  • Ap faller betydelig i størrelse hele landet, men mest i volum i de store byene
  • Arbeiderpartiet endte med en oppslutning i LO på 33 prosent.
  • Vurderingen av Arbeiderpartiets sakstillit på temaene bompenger, distrikt og klima er lav, heter det i evalueringen.

---

---

LoVeSe

  • Diskusjonen om oljeboring i havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) har rast siden midten av 1970-tallet.
  • Høyre og Frp ønsker oljevirksomhet her.
  • Ap vedtok i april i år at de ikke ønsker å åpne for oljeleting her.
  • Oljedirektoratet anslår at det finnes 1,3 milliarder fat oljeekvivalenter i de undersøkte havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 36 prosent av forekomstene er gass, 64 prosent olje.

---

---

Acer

  • ACER er et EU-byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene i Den europeiske union (EU).
  • I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat som har denne reguleringsmyndigheten.
  • Stortinget vedtok norsk tilslutning til ACER i mars 2018.
  • Norge har kun mulighet for observatørstatus i ACERs styre, og ingen stemmerett, fordi landet ikke er EU-medlem.
  • En av hovedoppgavene til Acer er å tilrettelegge for utbygging av nytt strøm- og gassnett, inkludert mellomlandsforbindelser (utenlandskabler)
  • Kilde: Store Norske Leksikon

---

---

Leterefusjonsordningen

  • Denne såkalte leterefusjonsordningen ble innført for å gjøre det lettere for nykommere å starte opp på norsk sokkel.
  • Oljeselskaper som går med underskudd, kan nemlig velge å få utbetalt skatteverdien av sine letekostnader umiddelbart, i stedet for å måtte vente til de får inntekter å trekke kostnadene av mot.
  • Skattesatsen for oljeutvinning er 78 prosent, noe som betyr at oljeselskapene også får refundert 78 prosent av leteutgiftene.
  • Etter at oljeskattesystemet ble endret i 2005, har staten på 11 år betalt til sammen 97,7 milliarder 2015-kroner til nye oljeselskaper for deres oljeleting.
  • Det skapte mye rabalder da Espen Barth Eide i Klassekampen tidligere i år åpnet for endringer i Arbeiderpartiets oljepolitikk knyttet til leterefusjonsordningen.
  • 45 Fellesforbundet-tillitsvalgte, med Roar Abrahamsen i spissen, svarte med å kreve at han fratrådte sin stilling.
  • Forslaget fant ikke støtte hos Ap-leder Jonas Gahr Støre, som tidlig gikk ut og avviste den nye oljepolitikken.
  • Kilde: DN, Klassekampen, VG

---