Nyheter

Nå starter den politiske dragkampen om karbonfangst

Forprosjektet på Klemetsrudanlegget er snart ferdig. Nå starter de politiske prosessene som kan knuse Oslos og Raymond Johansens klimadrøm.

– Dette er den mest ambisiøse klimastrategien for noen storby i verden. Sammen med Oslos innbyggere og næringsliv vil vi i de neste 11 årene jobbe for å fjerne de gjenværende kildene til klimagassutslipp i byen.

Det sa byrådsleder Raymond Johansen da han i valgkampen proklamerte at Oslo skal kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030 sammenlignet med 2009-nivå. Uker seinere la han og finansbyråd Robert Steen fram Oslos klimabudsjett som vises hvordan dette skal gjøres.

LES OGSÅ: Flere solcelleanlegg gir økt nettleie

200.000 biler

For å nå målet er et avgjørende punkt er at Oslo får gjort noe med den største enkeltstående utslippskilden – Fortum Varmes gjenvinningsanlegg på Klemetsrud, der Oslos søppel brennes og blir til energi. Klemetsrudanlegget står i dag for 14 prosent av Oslos CO2-utslipp, og slipper ut 400.000 tonn CO2 hvert år tilsvarende 200.000 biler.

I hele 2019 har Klemetsrudanlegget gjort forsøk med karbonfangst og lagring. Planen er at anlegget skal stå ferdig seinest i 2024. Nå venter de bare på pengene.

– Status nå er at vi nærmer oss slutten på forprosjektet. Vi leverer inn FEED-rapporten 31. oktober. Da starter den politiske prosessen, sier direktør for karbonfangstprosjektet på Klemetsrud Jannicke Bjerkås til Dagsavisen.

Planen er at staten skal ta en investeringsbeslutning i september 2020. Da blir det avgjort om det er Klemetsrud eller Norcems sementanlegg på Breievik som får støtte til et fullskala anlegg for CCS. Eller begge to. 

Forprosjektet

I påvente av statens beslutning bygger nå Klemetsrud ned CCS-prosjektet.

– Fra november vil det bli en delvis demobilisering av prosjektorganisasjonen. Vi går da inn i ett års mellomperiode. Vi jobber videre med detaljprosjektering på enkelte områder, og vi jobber med å få på plass så mange detaljer som mulig. Også vil vi remobilisere igjen når og hvis vi får på plass finansieringen, sier Bjerkås.

LES OGSÅ: Bussførerne anklager Raymond Johnansen for Frp-politikk

I disse dager foregår det forhandlinger mellom staten, Oslo kommune og Fortum, som eier Klemetsrudanlegget. Der prøver de å bli enige om detaljene i en eventuell avtale, og hvem som skal ta hvor stor del av regninga for CCS på Klemetsrud. Prislappen for et fullskala renseanlegg er anslått å bli på rundt 12 milliarder kroner.

På en CCS-konferanse i Oslo tidligere i høst var olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg forsiktig med å gi noen løfter til et framtidig norsk CCS-prosjekt. 

– Finansiering av et norsk CCS-prosjekt er en stor oppgave for norske myndigheter. Det er derfor nødvendig å vise at prosjektet er relevant for Europa. På vår side vil vi trenge noen viktige svar før vi kan bestemme oss for om vi kan realisere vårt prosjekt, advarte han.

Det er også i det blå om staten vil satse på enten Klemetsrudanlegget eller Norcem, eller begge deler.

Et eller to?

– Hvis staten velger bare ett fangstanlegg blir det med utgangspunkt i en direkte sammenligning mellom de to prosjektene. Da vil det handle om pris, hvordan prosjektene er organisert, risiko og en vurdering av potensialet i bransjen, altså hvor mange anlegg man tror kan bli satt i gang i bransjen for øvrig. Men vi håper og mener at staten bør se at begge prosjektene er gode og verdt å bygge. Det er to viktige bransjer å demonstrere CCS i, og hele verdikjeden trenger mer CO2 fra start enn vi klarer å produsere med kun ett CO2-fangstanlegg, sier Bjerkås.

Så dere forurenser ikke nok aleine til å forsvare et CO2-deponi?

– Lagringspotensialet for CO2 er mye større enn det vi slipper ut fra vårt energigjenvinningsanlegg, og det har aldri vært hensikten med prosjektet å kun etablere lagring for disse to fangstprosjektene. For staten er målet med prosjektet å etablere et lager som kan ta imot og lagre CO2 fra industriutslipp over hele Europa. For å teste ut og demonstrere hele verdikjeden med fangst, transport og lagring er det derfor viktig at vi har CO2 fra mer enn ett fangstanlegg, sier Bjerkås og legger til:

– Når man starter opp et nytt anlegg blir det også alltid litt plunder og heft i begynnelsen, frem til man har stabil drift, og i perioder vil antakelig anleggene stå. Da kan det være krevende for den totale logistikken å bare ha ett fangst-anlegg, og dette har også lagringsaktørene understreket mange ganger.

Nå som forprosjektet nærmer seg slutten mener Klemetsrudanlegget at de har gode forutsetninger for å lykkes. 

– I løpet av forprosjektet har vi bygget og driftet et lite pilotanlegg, der vi har testet vår valgte fangstteknologi og sett hvordan aminet reagerer med røykgassen fra energigjenvinningsanlegget vårt. Resultatene fra piloten viser at teknologien fungerer meget godt, med stabil drift og høy fangstgrad. Vi holder oss også langt under utslippsgrensene. Dette gir oss en trygghet på at vi kan bygge et fullskala CO2-fangstanlegg som vil virke etter hensikten, sier Bjerkås.

Mer fra Dagsavisen