Skrevet av leder for Dissimilis Kompetansesenter, Mathias Eckhoff, Leder for Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning, professor Rikke Gürgens Gjærum, Direktør for Festspillene i Nord-Norge, Maria Utsi, Stipendiat, Nanna K. Edvardsen, UiT.
Kulturmeldingen Meld. St. 8 (2018-19) Kulturens kraft: kulturpolitikk for framtida skal debatteres i morgen 14/5 i Stortinget. I meldingen står det ingenting om spesifikke satsninger på kunst for og med mennesker som har en funksjonsnedsettelse. Men man kan lese i meldingen at «Kulturdepartementet legg til grunn ei brei forståing av mangfaldsomgrepet som rommar fleire dimensjonar, slik som sosial og kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonsevne, religion, seksuell orientering og alder» (s.71).
Slik mangfoldsbegrepet blir operasjonalisert i kulturmeldingen ser det dog ikke ut til å omfatte personer med funksjonsnedsettelser. Mangfold og flerkultur knyttes i kulturmeldingen kun til innvandrere, urfolk og til såkalte «nasjonale minoritetar: /../ jødar, kvenar/norskfinnar, rom (sigøynarar), romanifolk/taterar og skogfinnar er godtekne som nasjonale minoritetar i Noreg» (s.76). Prioriteringene i kulturmeldingen omfatter overhode ikke personer med funksjonsnedsettelser generelt eller med utviklingshemming spesielt, på tross av at dette er borgere som er og alltid har vært, en del av det naturlige mangfoldet i Norge (Gürgens, 2004, Gjærum 2008). Personer med funksjonsnedsettelser er minoritetsgrupper på linje med andre nasjonale og etniske minoriteter.
Kulturloven (2007) fastslår at offentlige styresmakter har: «/…/ ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk». Også FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2008) understreker at: «/…/mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre/…/». Videre kan man i konvensjonen lese at man skal sørge for å igangsette: «/…/ hensiktsmessige tiltak for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til å utvikle og utnytte sitt kreative kunstneriske og intellektuelle potensial, ikke bare av hensyn til seg selv, men også til berikelse for samfunnet» . Det er derfor et demokratisk problem at personer med funksjonsnedsettelser utelates fra kulturmeldingens satsninger og det er faktisk lovstridig!
I Kulturmeldingen står det at: «Utanforskap er eit demokratisk problem når kulturen medverkar til å forsterke avstanden mellom menneske», og at «det må rettast særleg merksemd mot å inkludere samfunnsgrupper som er underrepresenterte i kulturlivet, både som utøvarar og kulturarbeidarar og som brukarar av kulturtilbod» (s.71). Videre kan vi lese at det det er en demokratisk utfordring at det offentlige finansierte kulturlivet ikke speiler befolkninga, eller leverer tilbud som oppleves som relevant. Det er derfor med stor undring vi leser at en Kulturmelding som innehar både faglig fundert argumentasjon og forståelse for at kulturlivet er ekskluderende og elitistisk, likevel ikke foreslår tiltak som kan fjerne barrierer mot kulturdeltagelse for personer med funksjonsnedsettelser.
Forskning over 20 år har vist at mennesker med funksjonsnedsettelser møter flere barrierer enn resten av befolkningen når det kommer til deltakelse i kunstproduksjon, kulturaktiviteter- og tilbud (Kulturdepartementet, 2011; Molden, Wendelborg & Tøssebro, 2009), og at mennesker med funksjonsnedsettelser kan skape kunst & kultur av høy kvalitet, aktualitet og relevans (Gürgens, 2004, 2008, 2012). Marte Wexelsen Goksøyr og Kjersti Horn er to svært ulike og gode eksempler på nettopp det. Vi kan lese i Kulturmeldingen at: «Kulturlivet må arbeide aktivt for å vere relevant og representativt. Kulturlivet må rekruttere frå heile befolkninga for å nå målet om å skape kunst- og kulturuttrykk av ypparste kvalitet» (s.71). Men ingen konkrete tiltak, prioriteringer eller erfaringsbeskrivelser omtaler mennesker med funksjonsnedsettelser i Kulturmeldingen. Hvordan tenker regjeringen å faktisk inkludere kunstnere med ulike funksjonsnedsettelser i den reelle satsningen for et bredere mangfold i kultur-Norge?
Vi har følgende forslag til endring av Kulturmeldingens punkt 10.4. «Prioriteringer og videre oppfølging» (s.76): 1. Støtte opp under institusjonar og aktørar som gjer ein særskild innsats for inkludering av personer med funksjonsnedsettelser i norsk kulturliv. 2. Arbeide for at personer med funksjonsnedsettelser får delta på kulturaktivitetar på lik linje med andre i befolkningen. 3. Medverke til å betre situasjonen til personer med funksjonsnedsettelser i Noreg ved bruk av kunst- og kulturaktiviteter gjennom hele livsløpet. 4. I samarbeid med Dissimilis Nasjonale Kompetansesenter kartleggje behovet for å heve kompetansen på funksjonsnedsettelser hos verksemder og aktørar som forvaltar nasjonal kulturopplæring og kunstdistribusjon.
Referanser:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/funk/konvensjon_web.pdf
Kulturdepartementet. (2011). Meld. St. 10 (2011-2012). Kultur, inkludering og deltaking. (Gürgens, Rikke (2004). En usedvanlig estetikk, Trondheim: NTNU trykk.
Gjærum, Rikke Gürgens (2008) Inkludering og mangfold i det flerkulturelle Norge: estetisk eller etnisk mangfold i kunsten. Spesialpedagogikk, vol. 73/8.
Molden, Wendelborg & Tøssebro (2009) Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne.
Stortingets behandling av kulturmeldingen: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=73628