Nyheter

​Øking av bompenger,rushtidsavgifter og innføring av ny bomring er nødvendig

Et viktig prinsipp som vi bør holde fast på er at forurenser skal betale. Bilistene må betale for de kostanden som de påfører samfunnet. De økte bomringtakstene, rushtidsavgift og ny bomringer som sette opp nå er bare en begynnelser som trengs for at de som kjører bil betaler for de kostandene som de påfører samfunnet. Bruk av fossile brensler fører til store skader på miljø og mennesker.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Transportøkonomisk institutt(TØI) har foretatt beregninger av kostnader knyttet til lokal luftforurensning, ulykker, støy, kø, veislitasje og vinterdrift. De finner at kostnadene med bilbruk er langt høyere enn dagens nivå på veibruksavgiften spesielt i storbyer og ved rush-trafikk, noe som tilsier at veibruksavgiften kan heves betydelig.

Mange av de veiprosjektene som har blitt satt i gang de siste årene er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme.Samfunnsøkonomisk ulønnsomme veiutbygginger betyr at staten sponser bileiere.  Det bør ikke være samfunnet som dekker disse utgiftene. Hvis samfunnet dekker alle disse utgiftene vil vi få mindre penger til viktige samfunns oppgaver som helse, utdannelse  og kollektivtransport. FrP bør være klar over hvor mange sykehjemsplasser de ofte for å sponse bileierne når de foreslår å ta 100 milliarder oljepenger til sponsing av bilister.

Det bør helle ikke være slik at de som ikke har bil skal sponse bileieren. Eller at vi ikke kan bygge ut kollektivtilbudet og de som er fattige blir nødt til å kjøpe seg en bil for å dekke sitt transport behov. Det må nevnes at miljøpolitikk motvirker ulikhet ved at fattige gjerne rammes hardest av lokal forurensning så vel som klimaendringer.

Bilistene må være med på å betale for å få ned biltrafikken, redusere klimagassutslippene, gjøre lufta renere i byene, ruste opp kollektivtrafikken, bygge bedre veier og flere sykkelstier. De økte bomringtakstene, rushtidsavgift og ny bomring som implementert nå er bare en begynnelser som trengs for at de som kjører bil betaler for de skadene som de påfører samfunnet

En kritikk mot bommer er at det blir så dyrt at vi ikke kan opprettholde den livstilen vi har idag.

En sette opp bomutgiftene for at menneskers skal forandre oppførsel som redusere miljø og klimapåvirkningen. Når en føler at det blir dyrt å kjøre gjennom bomringen så bør en forandre sin oppførsel til skifte til gange, sykkel eller kollektivtrafikken for å dekke dine transport behov. En kan også selge bilen  og leie bil de få gangen en trenge det. Høyere bokpriser fører til mindre bilbruk og det er et av målene til bomavgiften

Grønne skatter må økes og brukes i et større omfang for få til en fortere overgang til bærekraftig verden hvor  folk flest viser solidaritet med de fattige i fattige land, kommende generasjoner og mennesker med helseplager. Miljøpolitikk motvirker ulikhet ved at fattige gjerne rammes hardest av lokal forurensning så vel som klimaendringer. Bruk av KAF, veiprising,skattesystem, og utvidelse av sosiale ordninger kan redusere noen av motstanden mot grønne skatter ved at den er mer sosial og gi større aksept  fra alle  som mener at grønne skatter er en skalkeskjul for øke beskatningen og rammer sosialt urettferdig.

Grønne skatter skal ikke rette opp økonomiske forskjeller det må fikses gjennom  et målrettet skattesystemet og velferdsordninger. Hvis bompenegemotstander ønsker å forbedre forholden for de fattige som de bruker som eksempler burde de jobbe for å forandre skattesystemet og velferdsgodene. De finnes andre virke midler som utjevne sosiale ulikheter som skatt, gratis barnehager ,og de ordningen som NAV administrerer. De bruke skyver disse foran seg i sin kamp for sine egen økonomiske interesser. Det er ingen menneskerett å få kjøre bil. Frihet til bilbrukere fører til skader på andre mennesker ,vår planet ,og kommende generasjoner.

Øking av bompenger, rushtidsavgifter drivstoffavgift og innføring av ny bomringer  fører til stor motstand i blant folk og politikere. Noen mener at grønne skatte er noe kaffelatte drikkende, syklende sentrumsboende, hipsterne  MDG melonen (grønn utenpå men rød innvending) har funnet på for å plage sliterne på Oslo øst ,og  de rike Høyere velgere  på Oslo Vestkant, Bærum og Asker som stemmer Venstre for å redde borgerlig flertall på Stortinget og sikre at de kan kjøre sin Tesla uten kø og bomavgifter inn i Oslo sentrum. Tesla kjøpet gir dem også en grønt image som er en grønnvasking av deres høye fotavtrykk og de kostnaden dette påfører samfunnet. Mange mener bruk av kollektivtransport er et sosialistisk tankegods  for de:

de som ikke har funnet ut av fordelene med privatbil,de som ikke har råd til bilsosialister og kommunisterfor fundamentalistiskse klimaforkjempere

Den ryggløse oppførslene til Giske, Abjed RajaHøyeres ordfører i Drammenog andre politikere som når de nå møter motstand  snur kappen etter vinden og servere valgflesk. Bompenegmotstandere er i mindretall. De har bare den høyeste røsten for tiden. Det er på tide at bompengeforkjemper heve røsten sin.  Denne politikken som føres på  dette område er noe om alle partiene unntatt FRP er enige om. Modige politiker iverksette tiltak som de vet fører til motstand.

Vi må endre holdninger fra: "jeg har kjøpt meg en bil så skal jeg bruke den"  til:  "mitt førstevalg er sykkel, gange eller kollektivtransport".  Bruk av kollektivtransport være første valget både for fattig og rik, sosialist eller bergelige. Det må bli slik at alle samfunnslag ser på kollektiv, sykkel og gange er kulere enn bilbruk.

Mer fra: Nyheter