Et år etter at president Trump sa opp den såkalte atomavtalen med Iran, har Irans president Hassan Rouhani nå kommet med et motsvar. I et brev til lederne i Storbritannia, Kina, EU, Frankrike, Russland og Tyskland sier han at Iran trekker seg delvis fra avtalen som alle mottakerne av brevet har skrevet under. Det betyr at disse landene har 60 dager på seg til å innfri løftene som ble gitt til Iran om lettelser i sanksjonene innenfor særlig olje og banksektoren.
Iran-avtalen skulle sørge for at Iran ikke utviklet atomvåpen. I avtalen som ble inngått i 2015 forplikter Iran seg til en kraftig reduksjon i sine lagre av beriket uran og til å tillate at inspektører besøker ethvert anlegg i landet som de anser som mistenkelige. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har konkludert med at Iran til nå har fulgt avtalen, seinest ved inspeksjoner i februar i år. Men nå sier altså Iran at de vil øke berikelsen av uran, og beholde større lagre av uran og tungtvann i landet.
Samtidig kunngjør Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton på søndag, at USA vil sende krigsskip til Persiabukta. Dette bidrar selvfølgelig til ytterligere spenning.
Iran var aktiv under FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen, men har dessverre ikke signert avtalen. Om landet hadde gjort det, ville de vært forpliktet til å følge alle tiltakene fra Det internasjonale atomenergibyrået som de ellers har forpliktet seg til i Iran-avtalen.
Det er lett å forstå at Iran er oppgitt over at USA har trukket seg fra avtalen og at EU, Kina og Russland ikke ser ut til å kunne innfri avtalen på grunn av tiltak fra USA som vil straffe firmaer fra disse landene om de handler med Iran. Det er mye som tyder på at USA bare har et mål for øyet, nemlig å tvinge fram et regimeskifte i Iran, enten gjennom sanksjonene eller ved å framprovosere en krig med landet. Likevel: De katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen burde tilsi at Iran – og alle andre land uten atomvåpen – aldri bør skaffe seg slike våpen. Den beste måten å oppnå dette på er å ytterligere styrke oppslutningen om det internasjonale atomvåpenforbudet. Å utvikle atomvåpen vil ikke gi Iran økt sikkerhet, landet kan bare få sikkerhet gjennom garantier fra deltakerne i forbudet mot atomvåpen. EU-landene - både de uten og de med atomvåpen – må sammen med Kina og Russland garantere Irans sikkerhet uten atomvåpen, og øke presset for at USA går inn igjen i Iran-avtalen. Norge kan bidra gjennom å undertegne atomvåpenforbudet og dermed bidra til en stigmatisering og kriminalisering av land som truer andre fordi de selv har atomvåpen.
Bilde: Ledere fra EU, Frankrike, Tyskland, Russland, Kina, USA og Iran lanserer atomavtalen i 2015.(Foto: Wikipedia)