Nyheter

Nordmenn låner for mye penger

Tidligere denne måneden kunne vi lese at IMF er bekymret over norsk gjeld. Tiden er kommet for å innføre flere tiltak for å begrense økningen i husholdningenes gjeld. Norgessjef Jacques Miniane sier hun følger situasjonen nøye, og er skremt over utviklingen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Så hvorfor gjør ikke norske myndigheter mer for å bremse opptaket av privat gjeld?

På gjeldstoppen

Norge er blant de landene i Europa der befolkningen har størst gjeld. I Norden er det bare Danmark som kan vise til like høyt opptak av privat gjeld. Våre naboer kan imidlertid vise til høyere finansiell formue, og er derfor bedre stilt enn oss. Den totale gjelden til norske husholdninger har femdoblet seg siden tusenårsskiftet. Likevel virker det som om mange nordmenn ikke er bekymret for utviklingen. Myndighetene har heller ikke innført veldig drastiske tiltak for å få bukt med problemet.

Stor vekst i forbrukslån

står kun for 3 prosent av den samlede gjelden til norske husholdninger. Likevel er det grunn til bekymring over hvor mye markedet vokser hvert år. Økningen her er dobbelt så stor som for lån med sikkerhet. Det har nå gått så langt at rentene på slike lån utgjør 14 prosent av den totalt rentekostnaden til nordmenn.

For få virkemidler

Regjeringen har kommet på banen med flere

for å begrense veksten i forbrukslån og kredittkort. Det stilles krav til at man ikke skal gi lån til de som ikke tåler en renteøkning på 5 prosent. Det er heller ikke mulig å innvilge lån til personer som har lån som utgjør mer enn fem årsinntekter.

Disse nye virkemidlene vil nok ha en viss effekt, men går dessverre ikke langt nok.

Mindre risiko i boligmarkedet

Et av områdene IMF peker på som positive er endringene i boligmarkedet. Norske boliger er mindre overpriset nå enn de var for et par år siden. Likevel er det en kjensgjerning at det meste av den private gjelden er knyttet til bolig.

Mange nordmenn har basert seg på at dagens rentenivå vil holde seg i fremtiden. Dette kan bli skjebnesvangert siden mange av disse låntakerne ikke vil tåle en moderat økning av rentene.

Manglende politisk vilje

Det som er mest skremmende med situasjonen er at så få engasjerer seg. Det virker som det ikke er politisk vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak. Både politikere og andre skyver i stor grad problemet under teppet, og nekter å akseptere hvor alvorlig gjeldsutviklingen er. Oljealderen har gjort oss vant til at alle utfordringer løser seg nærmest av seg selv. På et eller annet tidspunkt kan gjeldsgraden skape problemer det er vanskelig å forestille seg nå.

Privat gjeld har tidligere ført til store økonomiske kriser i flere andre land. Det er naivt å tro at det samme ikke kan skje i Norge i fremtiden. Den store gjelden gjør oss svært sårbare for svingninger i økonomien. Endringer i rentenivået kan gjøre at mange nordmenn ikke lenger vil være i stand til å møte sine økonomiske forpliktelser. Derfor er det på tide å lytte til IMF, og innføre nye tiltak. Gjeldsveksten må bremses for å unngå svært skadelige virkninger på norsk økonomi i fremtiden.

Mer fra: Nyheter