Det er ikke enkelt å være både analytisk og rådgivende overfor to motpoler som Hege Ulstein og Sylvi Listhaug jo er, men det må likevel være tillatt å komme med noen betraktninger.
Å bruke tid og spalteplass på å liste opp politiske uoverensstemmelser mellom dem er både tidkrevende og unødvendig. Det meste kan uansett plasseres under betegnelsen "alt".
Likheten er deres velbrukte evne til å baktale enkeltpersoner og politiske partier som ikke gjør knefall for egne subjektive oppfatninger.
Sylvi Listhaug ble kritisert, også i egne rekker, for karakteristikker og ordbruk som ble definert som særdeles uanstendige og ikke i tråd med reglementert og forventet oppførsel. Man kan selvsagt være uenig og gi uttrykk for dette uten å bli vulgær.
Hege Ulstein blir av mange beskyldt for å være en noe ubevisst løpejente for borgerskapet. At hun stadig finner det opportunt å angripe Støre og Ap med selektiv kritikk blir i sin konsekvens applaudert av nettopp borgerskapet.
Selv om hun innerst inne vet at venstresiden er avhengig av minst mulig støy seg imellom, benytter hun enhver anledning til å komme med noen spark. Slike spark kan imidlertid virker mot sin hensikt.
Både AP og SV og de øvrige partiene på venstresiden bør om mulig løse eventuelle konflikter seg i mellom, dersom målet er å vinne valget.
Da bør kanskje Hege Ulstein dempe kritikken mot partene på venstresiden og heller konsentrere sin kritikk mot de borgerlige partiene. Der er det jo mye å øse av for en venstrevridd journalist.