Jeg håper og forutsetter at vi alle er for mangfold og inkludering, og mot rasisme, islamofobi, antisemittisme og homofobi. Men fordi saken tangerer noen vanskeligere spørsmål av mer prinsipiell karakter, mener jeg den fortjener en noe grundigere kommentar.
Alna har en mangfoldig befolkning. Vi har ulikelivssyn, ulike morsmål, ulik kulturell og etnisitetbakgrunn, ulik sosial og økonomisk bakgrunn, ulikseksuell orientering, ulikt funksjonsnivå – og ikke minst - vi er alle er unike enkeltpersoner med krav på å bli respektert som selvstendige enkeltindivider.
Vår oppgave som politikere er blant annet å bidra til at alle skal «være med», at alle skal regnes med og at ingen skal ekskluderes eller diskrimineres. Vi skal gi rom for hele mangfoldet og bidra til at ulike mennesker skal få kunne leve sine liv - sine egne forskjellige liv - uten frykt for å røpe sin egen identitet.
Det fins gruppehat i Alna også. Dessuten vet vi at det fins krefter utenfor bydelen, som gjerne benytter anledningen til å vise til Groruddalen, og Alna, når de vil plante hat og piske opp motsetninger mellom grupper i befolkningen. Dette må bydelsutvalget i Alna stå opp imot.
Oppgaven vår som politikere er ikke å benekte utfordringer og si at alt bare er fred og harmoni, men å vise at det er mulig å snakke saklig om brennbare spørsmål. Stilt overfor konspirasjonsteorier, rasisme og andre former for gruppehat, skal vi oppføre oss sivilisert og vise omverden at vi kan snakke om problemer uten å begynne å lete etter syndebukker. Vårt motsvar er ikke virkelighetsfornekting eller omdømmebygging, men å ta tak i utfordringene og vise at vi står sammen om løse dem.
Å ta avstand fra rasisme, islamofobi og andre former for gruppehat, betyr ikke å ta avstand fra religionskritikk. Religionskritikk er et viktig aspekt ved moderniteten med røtter i opplysningstiden. I Norge er vi godt kjent med Arnulf Øverlands foredrag «Kristendommen den tiende landeplage» i Studentersamfunnet i 1933. Vi skal selvsagt ikke skru tiden tilbake til før 1933. Religion og livssyn skal fortsatt ikke fritas fra kritisk gransking og meningsbrytning. Derfor skal vi selvfølgelig heller ikke stoppe skarp saklig argumentasjon og begrunnet kritikk. Men hat, trakassering, konspirasjonsteorier og forsøk på å gjøre hele grupper til syndebukker, må vi stå opp imot. Det er dette uttalelsen «Bydel Alna mot rasisme» handler om.
Vi forsøker heller ikke å begrense folks ytringsfrihet. Men ord kan være langt mer enn ord, og uttalelser kan dreie seg om noe helt annet enn meningsytringer. Meninger er en sak, hat, trakassering og trusler noe helt annet. Ingen skal kunne trakassere, skremme og piske opp gruppemotsetninger under dekke av ytringsfrihet.
Islamofobi kan forklares som irrasjonell avsky for islam. Islamofobien er knyttet til konspirasjonsteorien om at islam er i ferd med å erobre vesten og at muslimer vil overta verden med makt. Begrepene«islamifisering» og «snikislamisering» brukes til å underbygge denne konspiratoriske fortellingen. Slik forsøker islamofobien å beskrive og å rettferdiggjøre en slags religionskrig. Den konspiratoriske islamofobien rommer med andre ord langt mer enn frykt for islam og langt mer enn et hat mot muslimer. Dette er grunnen til vi har valgt å bruke begrepet islamofobi.
I 2004 uttalte Kofi Annan: «Når verden er nødt til å finne på et nytt begrep for å definere stadig økende fordommer, er det en trist og bekymrende utvikling. Det er det som er tilfellet med islamofobi». Ved å bruke begrepet «islamofobi» bruker vi et internasjonalt anerkjent begrep som viser til en reell utfordring. Vi forsøker ikke å stoppe noen form for opplysningsbasert og saklig religionskritikk, men kontekstualiserer begrepet til en tidsaktuell og global politisk tilstand. Begrepet islamofobi er et begrep fra vårt eget århundre. Bruken av begrepet islamofobitrenger selvsagt ikke å begrense den snart tre-hundre år gamle tradisjonen for religionskritikk. Men begrepet har en åpenbar brodd mot en del fremskrittspartirepresentanters forkjærlighet for begrepet «snikislamifisering».
Samtidig er det viktig å poengtere at det også fins andre former for gruppehat. Rasismen forsvant ikke med avkolonialiseringen og antisemittismen gikk ikke i graven med Hitler. Vi bør også merke oss at grupper som bekjenner seg til islamofobekonspirasjonsteorier, tenderer til å være svært så homofobe. Derfor er jeg glad for at uttalelsen også nevner disse formene for gruppehat.
Men hva så? Hva når vi har vedtatt denne uttalelsen, hva blir konsekvensene? Det er viktig at uttalelsen ikke bare blir en symbolsk markering, men at vi følger den opp i politisk handling. Dette er sikkert noe vi får anledning til å komme tilbake til, men på stående for ser jeg for meg to måter å følge den opp på. Den første er å slå ned på alle former for hatprat. Vi skal ha nulltoleranse for alle former for trusler og trakassering. Det andre er at grupper og organisasjoner som trakasserer, angriper «syndebukker» og sprer konspirasjonsteorier ikke er velkomne i bydelen vår. Dette er det viktig å overholde når det gjelder søknader om arrangementer og leie av offentlige bygninger.
Jeg håper vi kan enes om Rølis forslag til vedtak og erklære Alna som rasismefri sone!