Vi – det vil si jeg og pappaen - har nettopp kommet hjem med vår nyfødte baby. På sykehuset midt under riene kjente vi begge behovet for et måltid. Kun for mødrene! står det med fet skrift på kjøleskapet. Far henvises til den drit dyre og kjipe kantina i andre enden av sykehuset. Jeg ville mildt sagt helst ha han der under fødselen – han var godt forberedt og visste akkurat det jeg trengte – en rolig stemme i øret og faste trykk nederst i korsryggen. En snill jordmor sa at joda, bare ta. Men da han gikk gjennom gangen med to tallerkener på et brett, kom en annen og sa at mat, det er kun for mor.
Mat på fødestua er vel en bagatell i forhold til 15 uker permisjon. Joda. Men det sendes signaler, i god tid før barnet er født, om hvem som er viktigst. Hvorfor kan ikke far bruke arbeidstida si til å være med på det sparsommelig antallet svangerskapskontroller for eksempel? Hva er vel en bedre måte å forberede seg på det nye livet på enn å høre det lille hjertet slå?
Etter to uker med det lille knøttet skal far tilbake på jobb. To uker! Mor henvises til 8-10 timer alene hver dag i det som for henne er en helt ny tilværelse. Far trengs sårt. Far trengs til å skifte bleier, bære barnet, bære søpla, handle, slenge over en gulpeklut og ikke minst være der. For å ta imot barseltårene og dele gledene og bekymringene. Bestemødrene mine hadde folk rundt seg (kanskje for mye av det gode) hele tida – deres mødre og bestemødre laga mat og passa større unger. Barseltida var hellig – de visste at mor og spedbarn måtte skjermes og passes på. I de fleste moderne familier i Norge har far overtatt den rollen. Et besøk på helsestasjonen eller en trilletur med barselgruppa kan aldri erstatte den konstante tilstedeværelsen av en som er deg nær. Innfør betalt permisjon for far i starten, og utvid den til ihvertfall 4 uker.
Det er så bra at far deltar mer med barna. Fedrekvote har nok hatt mye å si for at det er naturlig og selvfølgelig for de fleste i dag. Men å tvinge alle familier inn i en mal, der det for noen ikke engang er mulig å ta ut kvota (hvis far er student for eksempel), er for enkelt. Tenk på alle de små og store detaljene i barselomsorgen. Det blir vel for dyrt å gi pappa mat på sykehuset, synes noen. Men ved å innlemme han like mye som mor fra starten av, føler kanskje ikke mor seg så alene. Og heller ikke far, når mor skal tilbake i jobb.