I utgangspunktet er det såkalte #metoo-fenomenet et tiltak mot uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering. Ordningen ble først lansert i
USA, men har senere utviklet seg til å bli en verdensomfattende kampanje
og grasrotbevegelse.
Etableringen, innholdet og utviklingen er forøvrig fyldig beskrevet i Wikipedia. Søk på #metoo.
Uten å forringe viktigheten av denne bevegelsen som utvilsomt er et godt, målrettet og solidarisk tiltak, er det samtidig nødvendig med reaksjoner mot misbruk av bevegelsens intensjoner.
For eksempel bør det reageres kraftig mot forsøk på urettvis å ramme politiske motstandere eller mennesker man misliker med omtale om seksuell trakassering eller overgrep.
Her bør også mediene, kanskje mest av alle, kjenne sitt ansvar og ikke prioritere betenkelige udokumenterte sensasjoner framfor redelig undersøkende journalistikk.
Både medier og enkeltpersoner som urettmessig kommer med falske beskyldninger, bidrar til å undergrave #metoo-bevegelsens intensjoner.
Både utsatte kvinner og feilaktige overgrep-beskyldninger må ha former for rettsbeskyttelse.
