I et innlegg på Dagsavisen Nye Meninger stiller hun seg kritisk til mine ytringer om tilsyn og revisors rolle i barnehagesektoren. Det må jeg tåle. Like mye som vi som jobber i barnehagesektoren må tåle at offentligheten viser stor interesse for hvordan offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes.
PBL har ingen ønske om å dekke over det i den grad enkeltaktører begår lovbrudd for å berike seg selv. Men vi synes det er problematisk når medlemsbarnehager blir mistenkeliggjort i offentligheten lenge før sakene deres er endelig behandlet og alle fakta er kommet på bordet.
Vi er avhengige av tillit og applauderer tilsyn, men vi ønsker et faglig kompetent og ikke minst uavhengig tilsyn som går inn i sakene i full bredde der det virkelig er grunn til å mistenke misbruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Jeg er enig med Bente Seierstad i at oppslag om uriktig bruk av barnehagepenger svekker tilliten til alle de gode private barnehagene. Og jeg er enig i at en revisorrapport ikke forteller absolutt alt om hvorvidt tilskudd og foreldrebetaling er kommet barna til gode.
Men revisor kan likevel, både gjennom den ordinære revisjonen og gjennom særattestasjonen, i betydelig grad bidra til å avdekke brudd på de økonomiske bestemmelsene i barnehageloven. For eksempel hvis:
- barnehageeier foretar vesentlige transaksjoner med nærstående til høyere pris enn markedspris. Revisor skal som et minimum sørge at det opplyses om denne typen transaksjoner av vesentlig art, og beskrive transaksjon, størrelse på vederlag og grunnlaget for vederlaget.
- barnehageselskapet har vesentlige driftskostnader eller investeringer som ikke vedrører godkjent barnehagedrift.
- barnehageeier gir seg selv eller nær familie en lønn som langt overgår dokumentert arbeidsinnsats, og/eller vesentlig overgår det som er vanlig i tilsvarende barnehager.
Revisor vil i sin særattestasjon skrive under på at resultatregnskapet som er sendt inn til Basil og kommunen i det alt vesentligste er i samsvar med kravene til resultatregnskap i barnehageloven og den tilhørende økonomiforskriften.
Jeg kan selvfølgelig ikke gå god for at alle revisorer gjør tilstrekkelig med revisjonshandlinger for å sikre et fullgodt grunnlag for å vurdere tilsyn. Det er derfor viktig at barnehagene benytter revisorer med god kjennskap til sektoren og regelverket.
Verken Basil-tallene, revisjonen eller særattestasjonen gir heller informasjon på bilagsnivå. Men samlet skal kommunen likevel kunne ha et ganske godt fundament når den, på bakgrunn av dokumentasjonen som foreligger, skal vurdere om barnehagen drives i tråd med barnehagelovens bestemmelser, eller om det er grunnlag for å iverksette tilsyn.
Vårt inntrykk er at kommunene i stor grad går gjennom og kontrollerer regnskapene som er innsendt til Basil. Så selv om kommunene bare gjennomfører tilsyn i et fåtall, betyr ikke det at de andre ikke blir kontrollert.
Dagens system er ikke fullkomment, har vi sett noen enkelteksempler på. Men det er likevel helt feil dersom noen skulle tro at private barnehager kan bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling helt etter innfallsmetoden.