Nyheter

Hvorfor døde "Dødshuset"?

Det synes å råde en del misforståelser for hvorfor bystyret enstemmig sluttet seg til forslaget.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det synes å råde en del misforståelser for hvorfor bystyret enstemmig sluttet seg til forslaget fra en bystyrerepresentant om å stanse planprosessen på Kikutkollen, som hadde til formål å bygge bolig og atelier for kunstneren Bjarne Melgaard.

Som en av de som har fulgt saken tett, og har bidratt til avklaringer av hva som har vært de arealplanmessige forhold for kollen, blir jeg i stuss over medienes og deres medarbeideres mangel på faktakunnskap og respekt for demokratiske prosesser. Denne mangelen har blant annet ført til at NRK ved sin kulturkommentator Agnes Moksnes ubegrunnet har spredt påstander om organisert skittent spill mot prosjektet generelt og Melgaard spesielt.

At Kikutkollen inngår i et område sterkt preget av Munchs historiske tilstedeværelse bekreftes av Riksantikvarens ønske om i 1997 å frede hele kollen. Fredningen ble via en rettsak imidlertid begrenset til den siden av kollen som vender mot Munchs atelier. Gjennom en ny reguleringsprosess og påfølgende utbygging, valgte Oslo bystyre i 2005 å regulere resten av kollen til natur- og friområde.

Selvaag søkte likevel ved flere anledninger å få bebygge kollen med en større villa, sist i 2009/11. Dette ble etter massive protester avslått fordi det berørte både fredningen og friområdet.  Da Selvaag i 2013 igjen fremmer et planinitiativ med formål å legge til rette for bygging av en bolig med atelier, denne gang for Melgaard, kommer nye protester. Fra privatpersoner, barnehage og boliglag. Formålet privat bolig i friområde provoserer sterkt i hele Skøyenområdet, som er under et stort utbyggings-press. Et innbyggerinitiativ om sikring av friområdet oversendes kommunen. Loven forplikter kommunen til politisk behandling av dette. Som oppfølging tok en gruppe av enkeltpersoner kontakt med en rekke medier og politiske partier, for å påvirke for sitt syn på omreguleringen. Slik også utbygger Selvaag gjorde. Ved bruk av demokratiske rettigheter, vant allmenheten over den ressurssterke kultureliten.

At kunstnere på Ekely blir slått i hartkorn med enkeltpersoner, som usaklig og grovt krenkende uttaler seg om Melgaard, må oppleves som svært stigmatiserende. All dokumentasjon viser at Ekely borettslag har holdt seg saklig til Kikutkollen som friområde og Riksantikvarens vurdering av hvor grensen for Munchs historiske tilstedeværelse går. Ingen behøver heller å være i tvil om at Melgaard ville være kvalifisert til klausulert bolig og atelier i Ekely borettslag, om han ville søke.

Mer fra: Nyheter