Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie går i følge Dagbladet hardt ut mot LO-sjef Hans Christian Gabrielsen, som før helgen uttalte at regjeringen svikter arbeidstakerne ved blant annet å innføre for få tiltak mot sosial dumping. Hauglie kaller LO-sjefen ”desperat”, og hevder at han ”taler mot bedre vitende, og vet det selv”.
Problemet er bare at det faktisk er Hauglie som taler mot bedre vitende – og vet det selv. For når statsråden påstår at regjeringen gjør nok for å få bukt med sosial dumping ved å drive ”klappjakt på useriøse aktører i Norge”, så glemmer hun helt hva som foregår innen hennes eget ansvarsområde.
For i – eller rettere sagt for – Nav Tolketjenesten for døve, hørselshemmede og døvblinde, jobber vi flere hundre frilanstolker på nulltimerskontrakter – en vanlig praksis innen sosial dumping. Det betyr at vi står utenfor arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven, og kun får lønn når vi utfører de oppdrag tolketjenesten tildeler oss. Dette gjør vi til en fast, lav timetakst vi ikke kan forhandle om, fordi politikerne fastsetter den i statsbudsjettet.
Velferdsstaten er fullstendig avhengige av oss, siden vi dekker inntil 80 prosent av døves, hørselshemmedes og døvblindes behov for tolk i arbeid, utdanning, helsevesenet, offentlige tjenester og dagliglig. Tolketjenesten er lovpålagt, men velferdsstaten har selv ”bortdefinert” oss som selvstendige oppdragstakere. Dermed står vi uten vanlige arbeidstakeres selvfølgelige rettigheter til blant annet pensjonsordninger, sykelønnsordninger og feriepenger. Vi er helt nødvendige, men helt uten rettigheter.
Den britiske journalisten James Bloodworth har skrevet om hvordan kapitalismen imøtekommer forbrukersamfunnets jag etter stadig mer for mindre. I boka ”Innleid og underbetalt. Undercover i et arbeidsliv uten rettigheter” skriver han om sine dystre erfaringer etter å ha jobbet for blant annet Amazon. Der søkes det profitt gjennom lavere kostnader, og metoden er stadig hardere angrep mot arbeidstakernes rettigheter. Resultatet er blant annet arbeidstakere på nettopp nulltimerskontrakter.
Litteraturkritiker Knut Hoem anmeldte nylig Bloodworth sin bok på NRK.no. Her omtalte han forfatterens beskrivelse som ”kullsvart”, med en stemning som er ”erkebritisk, men samtidig lett overførbar til oss her hjemme”. Problemet er bare at dette ikke bare er ”lett overførbart” – det ER overført, til sosial dumping i velferdsstaten, utført av velferdsstaten – midt i Hauglies ansvarsområde.
Når private bedrifter gjør krumspring rundt ansettelsesforhold for å redusere personalkostnadene, hyler politikerne over seg om innførsel av løsarbeidersamfunnet og alle farene dette medfører for arbeidstakernes rettigheter og den norske velferdsmodellen. Det ropes ut varsko og fremmes krav om opprydning, samtidig som det skrytes av et norsk arbeidsliv der fast ansettelse er og skal være fast regel.
Men alt dette blir bare hykleri når politikerne ikke ser – eller ikke vil se – bjelken i sitt eget øye. For ingen av dem ser ut til å bekymre seg over at Arbeids- og velferdsdirektoratet organiserer seg vekk fra arbeidsgiveransvaret, eller setter spørsmålstegn ved at en offentlig tjeneste faktisk leveres av løsarbeidere innleid av det offentlige.
På Navs nettsider ligger dokumentet ”Rammedokument om samarbeid mellom Nav og frilanstolkene”. Dette er – for å parafrasere Hoems nevnte bokanmeldelse – et kullsvart vitnesbyrd om velferdsstaten på sitt mest usympatiske, presset frem av politikernes og velferdsstatens jag etter stadig mer for mindre.
I sin bok tar Bloodworth til orde for at et arbeidsliv som baserer seg på løsarbeidere, bare kan unngås ved å ty til en bevisst politikk. Men hva når politikken nettopp går ut på å benytte løsarbeidere for å levere en offentlig, lovpålagt velferdstjeneste? Hva når statsråder ”taler mot bedre vitende, og vet det selv”? Jo, vi taler statsråden midt i mot – og stiller krav. Krav om en slutt på det offentliges sosiale dumping gjennom bruk av løsarbeidere og nulltimerskontrakter. Krav om flere faste stillinger til Nav Tolketjenesten for døve og hørselshemmede. Krav om en sympatisk velferdsstat som også tar vare på de som leverer de velferdstjenestene som velferdsstaten har forpliktet seg på!
Helge Edland
Nestleder Tolkeforbundet
Partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for tolker