Den er helt uten konsekvensanalyser, og helt uten mål og visjoner for kvalitet og innhold.
Stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland (Høyre) satte ordene på regjeringen ambisjoner - når hun uttalte at «regjeringens fremste mål er å klemme så mye tannkrem ut av tuben at det ikke lar seg gjøre å putte den tilbake». Oversatt betyr det å ødelegge samfunnet så mye at det ikke er mulig å reparere igjen.
Men reformen var enkel å gjennomføre – for den er en importert EU-reform - med Danmark som modell. Med unntak av folk som bor Finnmark, som vet hva avstander er for noe, og hva nærhet til offentlige tjenester betyr, finnes det ingen særlig motstand mot EU-reformer i Norge.
EU-tilhengerne kaller det for «nødvendige omstillinger/ reformer», "justeringer", "tilpasninger", "naturlig utvikling", "nødvendige, men små endringer" osv. Sannheten er at de driver en omfattende nedbygging av den velfungerende velferdsstaten. Bare se hva politireformen er blitt til.
Generelt må det være lov å bruke ordet «korttenkte» om politikere som sa ja til kommune- og fylkessammenslåinger, som i disse dager fremstår som «overrasket» over at offentlige arbeidsplasser flyttes. Sett ut fra et samfunnsøkonomisk, praktisk, bedriftsøkonomisk og miljømessige perspektiv, er det naturlig at mange offentlige arbeidsplasser flyttes til de nye hovedsetene i regionene. Det er trolig her Erna Solberg-regjeringen har planer om å ta ut de økonomiske gevinstene med reformen også?
Den dagen flertallet av våre politikere sa ja til kommune- og regionreformen, sa de samtidig ja til å flytte mange arbeidsplasser. Og helt uten omtanke på ansatte og deres familier som blir berørt.
Men det stopper ikke der. Når oppgavefordelingene – i form av å flytte arbeidsplasser til de nye regionene, så står mange av de politikerne som var for kommune- og regionreformen, og som i dag er forferdet over at arbeidsplasser flyttes, og fremhever at de vil ha flere statlige oppgaver overført til de regionene. Det begrunnes med at «beslutningene skal tas så nær befolkningen som mulig».
Det de faktisk sier – er at de ønsker enda flere arbeidsplasser til de nye regionhovedsetene – og som er helt naturlig dersom det skjer.
For innlandets del er det vanskelig å få øye på at «beslutningene tas nær de det angår som mulig», når beslutningen som angår folk på Fagernes eller Bjorli blir besluttet og vedtatt på Hamar (3 til 3 1/2 timers kjøretur en vei). Da blir det vel litt kortslutning i argumentasjonen?
I dag betaler mange kommuner en høy pris hva angår offentlige arbeidsplasser – takket være Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens svært lite gjennomtenkte reform sett i et samfunnsperspektiv.