Jeg leser;
"Arbeidsminister Anniken Hauglie har ingen planer om å endre reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) med det første. Hun viser til at med de gamle reglene ble altfor mange stående på ytelsen uten oppfølging og avklaring."
Les den siste setningen en gang til: "Hun viser til at med de gamle reglene ble altfor mange stående på ytelsen uten oppfølging og avklaring."
AAP mottakere fikk ikke oppfølging og avklaring i den gamle ordningen som var på 4 år og hvor unntaksregelen var åpen.
Ved å stramme inn på tiden til 3 år, og maks to år på unntaksreglene så mener arbeidsministeren at det vil bli tetter oppfølging og en raskere avklaring?
Hvordan er det helsevesenet skal klare å jobbe noe fortere, og hvordan skal nav ansatte klare å gjøre den jobben de ikke har klart å gjøre på 4 år, på 3 år?
Disse nye AAP reglene rammer kun en gruppe, og det er kronisk syke og skadede mennesker. De mister sin inntektssikring ofte over natten uten varsel eller vedtak. De har ikke fått den oppfølgingen som loven sier, de fyller alle vilkår for en AAP, men tiden har gått ut.
Det som skjer nå er hjerteskjærende. Dette er Norge i dag.
Alle de meldingene jeg får inn (som administrator av Facebook gruppa «Aksjon mot AAP forslag) burde arbeidsministeren og hele regjeringen satt seg ned og lest.
I en slik PM så står det blant annet:
"Jeg er enslig og har ikke noe nettverk.
Jeg har en personlighetsforstyrrelse med borderline, posttraumatisk stress lidelse, og også psykotisk depresjon.
Jeg har ikke kapasitet til å ta opp kampen mot NAV.
Jeg ble akutt innlagt på psykiatrisk avdeling etter et selvmordsforsøk, da jeg fikk vite at jeg hadde mistet arbeidsavklaringspengene (AAP) mine.
Jeg fikk hjelp til å klage på vedtaket, og fått til svar fra NAV klageinstans at det vil ta 28 uker å behandle denne.
På den tiden rekker jeg å bli hjemløs, og også miste mine to katter som betyr mer for meg enn alt annet, og de er det eneste jeg har.
Akkurat nå er ting så svart og tungt at jeg ikke nyttegjør meg nødvendig og hensiktsmessig behandling engang.
Vær så snill å følg opp presset på nav"
Hvor mange lignende PM (personlige melinger) jeg har fått inn, har jeg ikke tall på.
"Folketrygden er et nasjonalt, sosialt forsikringssystem som ble innført 1. januar 1967. Mesteparten av folketrygden administreres av arbeids- og velferdsetaten (NAV). Alle personer som er bosatt i Norge er pliktig medlem av folketrygden.
Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.
Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkelte persons livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp."
Alt inne i meg sier at de nye endringene i disse AAP reglene strider imot folketrygdlovens formål.
Det å sette en maks tid på hvor lenge du kan være syk med en inntektssikring blir så feil.
Det at kronisk syke/skadde mennesker ikke blir ferdig avklart i forhold til sin helsesituasjon og sin arbeidsevne er ikke noe som de syke og skadde skal bære konsekvensene av, det må samfunnet gjøre.
Det er vårt system som ikke klarer å levere. Det er helsevesenet som ikke evner å få avklart (utredet og behandlet) en syk/skadet person.
Det er nav som ikke klarer å få avklart arbeidsevnen. Men når dette svikter, så er det den syke/skadede som skal bære konsekvensen.
Hvor urimelig er ikke dette......?
Folketrygdlovens formål blir brutt. Syke, skadede og uføre får ikke lengre den tryggheten en inntektssikring er, de trenger en tygg økonomi for å kunne bli ferdig avklart.
Det er ikke en «utjevning av inntekt og levekår over den enkelte persons livsløp og mellom grupper av personer», alt dette er nå revet vekk, ved at syke og skadede når en maks dato.
Det blir som en fersk vare i butikken "best før dato", og går du ut på "dato" så "kastes" du over til økonomisk sosialhjelp og de kommunale tjenestene, med alt dette medfører.
Statsministeren Erna Solberg går ut i media og sier:
"Norge er et land med små forskjeller og med stor nærhet mellom politikere og folk."
Hvor er nærheten til de syke og skadede som ikke klarer å følge arbeidslinja til vår regjering?
Den er helt fraværende, så langt jeg kan se.
Forskjellene mellom rik og fattig blir bare større og større, men det er som Erna Solberg både lukker sine øyne og ører.
Det er som regjeringen og vårt samfunn ikke har et snev av forståelse for hva det vil si å være kronisk syk.
Dette er ikke et valg man tar eller får. Det å bli rammet av sykdom eller skade kan oppleves som et traume, som også medfører en stor sorg.
Veldig ofte er det energi tapet syke og skadede mennesker opplever, som kan være det største hinderet fra å klare å være i jobb.
Ofte er dette en sen skade etter sykdommer (f.eks. kreft og hjerneslag) og ofte en bivirkning av mange livsviktige medisiner.
Det kan også være en sykdom i seg selv som ME. Det er flere pasient grupper som opplever energi tap eller fatigue.
Det å miste sin arbeidsevne, sin jobb sin inntekt og på mange måter det livet man hadde som frisk, er en stor sorg.
Samtidig med alt dette, så opplever man at venner forsvinner, jobben blir borte, inntekten går drastisk ned, og så får du opp øynene for hvordan helsevesenet og nav fungerer, eller kanskje aller helst, ikke fungerer.
Syke og skadede har et mål, det er å bli frisk.
I dagens nav blir syke enda sykere.
Tid har blitt en stressfaktor. Nav klarer ikke følge opp med noe tetter oppfølging. Lover, rundskriv og arbeidsrutiner i nav blir brutt hver eneste dag.
Og vår arbeidsminister som har vært varslet om tilstanden i nav siden slutten av mai, velger å gjøre ingenting.
Det er en skam.