Nyheter

Voldsoffererstatning i evig motbakke

Høsten 2017 gikk Stortingsflertallet og regjeringen amok med sparekniven. Driftsbudsjettet for Kontoret for voldsoffererstatning ble redusert med 20 %. De varslede følgene av dette drastiske grepet, har nå inntruffet. "Situasjonen er uholdbar" uttaler nå statssekretær Åmland i Justisdepartementet til NRK. Men han burde sagt: Vi skammer oss ned i støvlene!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringen Solberg synes dessverre å ha gjort det til sitt varemerke, å tråkke på ofre for vold og overgrep.  Statsbudsjettets bevilgninger til driften av Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø, har vel aldri hatt noen overraskende momenter. Spenningsmomentene har dreid seg om, hvor mye regjeringen var villig til å tyne et fra før ytterst stramt driftsbudsjett.

Høsten 2016 hadde Kontoret for voldsoffererstatning, en saksbehandlingstid på erstatningssakene på om lag tre måneder. I dag, er saksbehandlingstiden på om lag to år! Det kan man si, er en bratt nedoverbakke. Oppstått utelukkende på grunn av reduksjon i driftsmidlene.
Et lite tilbakeblikk på historien:
Vi går tilbake til høsten 2017. Situasjonen for Kontoret for voldsoffererstatning, var da drastisk forverret sammenlignet med høsten 2016. Dette på grunn av at de saksbehandlingsressursene som ble stilt til rådighet, på ingen måte sto i samsvar med saksmengden som forelå av erstatningssaker.  Justisdepartementet og stortingspolitikerne fikk – høsten 2017 - i klartekst beskjed om hva som ville inntreffe ut over i 2018; nemlig at saksbehandlingstiden for søknader ville øke drastisk, og at dette uten særlig tvil, ville føre til betydelige problemer av helsemessig, sosial og økonomisk art, for mange ofre for vold og overgrep.
Til tross for de utvetydige advarslene, så ble ytterligere nedskjæring da vedtatt i driftsbudsjettet for Kontoret for voldsoffererstatning. Og det var ikke noe småjustering; det var snakk om å kutte driftsbudsjettet med om lag 20 % i 2018. I media drev særlig justistalsmenn for Høyre og FrP, og forsvarte kuttet. Argumentene til disse hang ikke på greip. En høyre-justispolitiker fra Hordaland, gjorde seg særlig bemerket i så måte.
 Kuttet i driftsressursene ble i alle fall vedtatt.  Og hva har det ført til?
Slik det fremgikk i en VG-artikkel i desember 2018, og oppslag i ifinnmark og nrk.no nylig, så har restansen – dvs. saker som blir liggende ubehandlet av ressursmessige årsaker, økt med over 1100 saker siden høsten 2017.  Og i snitt, så er nå saksbehandlingstiden for erstatningssøknader på om lag to år. Og så husker vi daværende statssekretær Brein-Karlsen i Justisdepartementet, som høsten 2017 forsøkte å bløffe med at "driftsbudsjettreduksjonene ikke ville gå ut over voldsofrene." Helt makeløst utsagn, fra en tilsynelatende seriøs politiker.
Man kan på mange måter si, at Kontoret for voldsoffererstatning varslet høsten 2017 – på vegne av voldsofrene – en katastrofe.
Katastrofen har nå inntruffet.
Og tenk; da rykker Justisdepartementet til, og beordrer utlyst en rekke både faste og midlertidige saksbehandlerstillinger ved Kontoret for voldsoffererstatning. Ifølge VG, så legger justisdepartementet til grunn at "interne ressurser skal omprioriteres, slik at man kan få ned antall ubehandlede saker." Hva, nå enn det måtte bety.
 I stedet for å rydde opp høsten 2017, så lot justismyndighetene katastrofen inntreffe.  Og så kommer statssekretær Åmland i Justisdepartementet nå, og uttaler til NRK: "Situasjonen er uholdbar." Det som er pussig med denne uttalelsen, er at statssekretæren ikke sa det som det var. At han ikke sa, at det var justisbyråkratiet og regjeringspartienes politikere som skapte denne uholdbare situasjonen allerede høsten 2017. Og at de gjorde det, med viten og vilje.
Man reduserte driftsbudsjettet med 20 %, og lot Kontoret for voldsoffererstatning - gå driftsmessig "til bunns."

Men statssekretær Åmland nøyde seg ikke med bare en bløff, i NRK-innslaget. Statssekretæren hevdet også at "Løyvingane har vore ekstraordinært høge etter 22. juli 2011." Driften ved Kontoret for voldsoffererstatning ble justert kraftig, for å sette Kontoret i stand til å håndtere den ekstraordinære situasjonen som oppsto etter terrorhandlingene. Det høye driftsbudsjettnivået ble opprettholdt i 2012, 2013 og 2014. Fra da av, var det tilbake til "normalen." Og ikke bare det. I statsbudsjettet for 2018, gikk som sagt regjering og stortingsflertall amok med sparekniven. Følgene av dette ser man i dag.
Men å innrømme at dette er den korrekte versjonen av historien, vil nok justisminister Vara og hans folk aldri bli med på.
Historien gjentar seg, med andre ord. I sin ministertid, så lot daværende justisminister Knut Storberget, Kontoret for voldsoffererstatning bryte nærmest totalt sammen frem mot 2010 – fordi ministeren ikke så hensikten i å la det være noenlunde samsvar mellom saksmengden på voldsoffererstatningsområdet, og driftsressursene.  Så Arbeiderpartiet, har så visst svin på skogen her.
Ofre for vold og overgrep er en sårbar gruppe i samfunnet. Vold og overgrep, fører ofte til senskader og til helsemessige, sosiale og økonomiske problemer.

Voldsoffererstatningsordningen – som Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø forvalter – er et viktig sikkerhetsnett for å ivareta ofre for vold og overgrep.

Det føles underlig at Storting og regjering, har et slikt sterkt ønske om å gi dette viktige arbeidet så vanskelige driftsvilkår som mulig. Og at resultatet av årevis med nedskjæringer av driftsressursene, nå gjør at voldsofre må vente et par år på den erstatningen som de etter lovverket har krav på. Det er ikke greit.

Man kan stille seg det spørsmålet, om justisforvaltningen - med FrP-statsråden i spissen - bare er opptatt av at man bør ha et tjenestetilbud til ofre for vold og overgrep, som er konstant på sammenbruddets rand. 15 års drift ved Kontoret for voldsoffererstatning, kontinuerlig med ryggen mot veggen, er et rimelig klart bevis på at så er tilfelle.

Mer fra: Nyheter