Debatt

Folkevalgte har kontroll

I innlegget «Folkevalgte må ta kontroll» (05.11.18) skriver Bank og Amundsen i «For Velferdsstaten» om barnehager. Private og offentlige leverer et tilbud som foreldrene her i landet er svært fornøyd med. Aller mest fornøyd er foreldrene med tilbudet fra de private.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I sitt innlegg «Folkevalgte må ta kontroll» (05.11.18) skriver Helene Bank og Cathrine S. Amundsen i «For Velferdsstaten» om norske barnehager. De viser til blant annet Trygge Barnehager. I og med at vi har bygget 456 offentlige og private barnehager og vi eier 178 FUS-barnehager, føles det på sin plass at vi nyanserer noen av de feilaktige påstandene.

Jeg er også for velferdsstaten. Jeg vil nesten tørre påstå at den solskinnshistorien fra velferdsstaten vår som skinner sterkest, nettopp er den norske barnehagesektoren. Den er en suksesshistorie, og den er det som et resultat av et tilbud fra private og offentlige i samspill.

Foreldre mest fornøyd med private
Private og offentlige leverer begge et tilbud som foreldrene her i landet er svært fornøyd med. Aller mest fornøyd er foreldrene med tilbudet fra de private. Bufdir gjennomfører årlig en foreldreundersøkelse om barnehagetilbudet. Av 30 stilte spørsmål finnes det ikke ett der kommunale barnehager skårer bedre enn private. Det finnes sju der de i snitt skårer likt. Størst var forskjellen mellom foreldrenes tilfredshet med private vs. offentlige, når det kom til lokaler og mattilbud. 76 % av foreldrene i kommunale barnehager er fornøyde barnehagens lokaler, versus 85 % i private. 62 % av foreldrene er fornøyde med mattilbudet i kommunale barnehager, mens 82 % av foreldrene i private barnehager er fornøyde (Bufdir, foreldreundersøkelse 2017).

Begge faktorene; mat og lokaler, er konkrete og målbare eksempler som viser at private barnehager legger ned økonomiske ressurser i at barna skal ha det best mulig. Når Bank og Amundsen påstår at private barnehageaktører er til hinder for kvalitet i norske barnehager, faller det dermed på sin egen urimelighet. Kvaliteten og det innholdsmessige mangfoldet i barnehagene er et resultat av flere gode krefter, og vi som privat aktør og «stor» kjede (vi står for 4,7 % av barnehagetilbudet) har blant annet drevet vår egen kompetanseutvikling gjennom egne programmer, videreutdanning, kursing, vår egen FUS-skole og har etablert verktøy for stadig metodiske utvikling.

Bemanningen og pensjon

Det er store forskjeller i bemanning mellom kommuner og mellom private aktører, hevder Bank og Amundsen. Disse forskjellene er ikke store, men det er riktig at det i gjennomsnitt historisk har vært marginalt lavere bemanning i private. Etter at regjeringen har innført bemanningsnorm og pedagognorm gjeldene fra august i år vil dette jevne seg ut. Det er bra, og det gjør også at dette argumentet ikke lenger er relevant.

Innlegget viser til en rapport fra Høyskolen i Innlandet. Det er viktig å merke seg at den er skrevet på oppdrag for, og sammen med, Fagforbundet. Rapporten slår fast at økonomisk fortjeneste i private barnehager skyldes dårlige pensjonsvilkår. Forfatterne hevder videre at dette gjør barnehager til attraktive spekulasjonsobjekt.

For det første er ikke barnehager spekulasjonsobjekter, men langsiktig virksomhet med et viktig samfunnsoppdrag. For det andre er de ansatte nøkkelen for å nå målet som er gode barnehager, trygge barn og fornøyde foreldre. Vi legger mye vekt på å utvikle og ta vare på våre ansatte, og må selvfølgelig tilby konkurransedyktige betingelser. Et viktig moment i denne saken er at FUS-barnehagene tilbyr sine ansatte den beste pensjonsordningen som kan tilbys i henhold til lov om tjenestepensjon.  Våre årlige pensjonsutgifter er helt på linje med snitt i de kommunale, i 2018 er våre pensjonsutgifter i snitt mellom 10 – 13 %. Noen barnehager ligger over 13 %. I tillegg kommer utgifter til AFP pensjon som utgjør nærmere 2 %.  Tilskudd beregnes med 13 %. Det viser at tilskudd  for vår del stemmer med utgiftene vi har.

Hittil i år har vi 3,5 prosentpoeng lavere sykefravær sammenlignet med kommunale barnehager. Det sier også noe om at vi er opptatt av å ta vare på våre ansatte.

Børs og barnehager

Forfatterne refererer til en rapport fra revisjon- og konsulentselskapet BDO der det gjøres en sammenligning mellom innvesteringer i barnehager og Oslo Børs. Sammenligningen er søkt. Risikoen en gründer tar på seg ved å investere i en privat barnehage er betydelig høyere enn å eie en diversifisert portefølje på Oslo Børs. Fra et finansielt ståsted er dette en formålsløs sammenligning. Et betydelig viktigere funn, som ikke gjengis i innlegget, er tallet for lønnsomhet i bransjen: en gjennomsnittlig driftsmargin på mellom 5 % til 7 % – et normalt nivå sammenlignet med andre tjenesteytende bransjer, ifølge BDO.

Trygge Barnehager trekkes fram som eksempel på hvordan penger tas ut av barnehagene. La meg presisere at pengene ikke er tatt ut av konsernet som eier barnehagene, de er flyttet internt. Dette gir oss fleksibilitet til å samle midler fra flere barnehager for å støtte de barnehagene som ikke går så bra, de som trenger å investere i nye lekeapparater eller annet vedlikehold. FUS-barnehagene er viktige institusjoner i lokalsamfunn rundt om i landet. Da er det en trygghet for oss at vi er flere som støtter hverandre ved behov. Det er heller ikke kriminelt, slik en del liker å fremstille det, å drifte effektivt, gå med overskudd, utvide og sikre langsiktig drift.

Gevinstrealisering er et direkte hinder for økt kvalitet i alle barnehagene, hevdes det. Private barnehager kan, og må kunne, skifte hender. Det er til det beste for sektoren. Det skaper trygghet for gründere som vil starte opp. Det gir sikkerhet for et lokalsamfunn at de vet barnehagen vil drives videre selv om eieren går av med pensjon eller ønsker å gjøre annet. Ved et salg kan det oppstå gevinst for eier. Mye av verdien i en barnehage er tomten og bygningene. I senere år har eiendomsmarkedet i Norge steget kraftig og prisstigningen påvirker alle eiendommer, inkludert barnehager. Verdistigningen handler altså ikke først og fremst om drift av barnehager, eller om størrelsen på det offentlige tilskuddet, det handler om prisutviklingen i det norske markedet for tomter og bygg.

Hva gjelder EØS regelverket, så er det ikke gjennomført noen omfattende endringer av regelverket for private barnehager siden 2012, så da legger vi til grunn at uttalelsen fra ESA fortsatt står.

Det er svært skuffende å kaste skygge over solskinnshistorien norsk barnehagesektor på denne måten. Og de folkevalgte har kontroll. Sektoren er gjennomregulert, og vi vet at det i disse dager også jobbes med nye og oppdaterte reguleringer.

Mer fra: Debatt