Nyheter

Demokrati, kunnskap og valg i Brasil

Kan det stilles flere krav for at man skal få stemmerett ved et valg? I Norge har ihvertfall de fleste muligheten til å tilegne seg relevant kunnskap som kan være nyttig for å ta standpunkt til viktige saker.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Er mye av klimaendringene menenskeskapte? Finnes det korrupte forbindelsene mellom klimafornektende forskere, store selskaper og USAs president? Mest sannsynlig, vil mange svare. Deretter går de hjem og ser en dokumentar som bekrefter dette.

Har den mest polulære presidentkandidaten i Brasil virkelig sagt at han vil ha en død sønn fremfor en homofil sønn? De som aktivt prøver å underøke om dette stemmer, er kanskje blant dem som ikke hadde planer om å stemme på ham i utgangspunktet.

Dersom vi mennesker i større grad oppsøker informasjon som forsøker å motbevise det vi tror, vil det bidra til bredere og dypere kunnskap, og våre oppfatninger vil også baseres på en vurdering av motargumenter.

Dette er på ingen måte nytenkende, og kan til en viss grad anses som en forutsetning for god argumentasjon, både for politikere og «oss andre». Alle med et snev av kjennskap til ulike forskningsmetoder, eller som har lest til Examen Philosophicum, har ihvertfall vært innom tankegangen: Vitenskapen går ikke fremover ved å verifisere de antatt sanne teoriene, men ved å falsifisere de antatt usanne teoriene.

Det kan ikke forventes en allmenn bevissthet rundt dette til enhver tid, eller at alle skal holde seg oppdatert både på fakta som underbygger og som undergraver deres antagelser. Det som kanskje kan forventes er at man gjør en liten innsats før man eventuelt går beinhardt ut for å overbevise andre, og kanskje før man stemmer ved et valg. Det er dessverre en del som ikke setter seg ordentlig inn i partiers eller presidentkanditaders agenda, og desto færre utfordrer sine synspunkter ved å oppsøke ulike kilder med relevant forskning eller historie, for å danne seg et helhetlig og realistisk bilde.

Et slikt ansvar kan ikke legges på skuldrene til velgerne alene, men i større grad på utdanningsinstitusjoner og medier. Norge tilbyr statlig støttet utdanning, forberedende fag i filosofi på universitetet, ikke-kommersiell faktasjekking av de største avisene, fravær av internett-sensur (med unntak av barneporno) og en offentlig reklamefri TV-kanal med lærerrike programmer som for eksempel Folkeopplysningen. Dette er en fenomenal start. (Synd at NRK-lisensen ikke smøres inn i vanlige skatteavgifter, fremfor å komme seilende inn i folks postkasser som et provoserende papirfly.)

Med tanke på norske velgere i første omgang: vi har altså gode muligheter til å tilegne oss mye relevant kunnskap gjennom et bredt spekter av relativt pålitelige og billige kilder. Med dette i bakhodet: hva med et frivillig velger-kurs, og en obligatirisk eksamen som må bestås for å få tillatelse til å gå til urnene på valgdagen? Et slikt tiltak ville nok blitt møtt med skepsis blant befolkningen, og godt er forsåvidt det. Hvordan kan man unngå diskriminering og tendenser til totalitarisme i et demokrati, dersom det stilles slike krav for å få stemmerett? Er det mulig å konstruere en prøve som er enkel nok, og med et format som kan tilpasses hver enkelts behov?

Det er lov å drømme. Prøven må fungere som en slags valgomat. I tillegg til å svare på hva man mener om for eksempel innvandring, må man også besvare noen relevante faktaspørsmål om temaet, samt forstå hvordan de ulike partiene forholder seg til dette. Spørsmålene må utformes av en nøye utvalgt gruppe, bestående av dyktige spesialister i ulke fag, deriblant forskere, historikere, politikere og samfunnsvitere, med en jevnt fordelt politisk farge. De skal klare å fremstille en eksamen som er politisk nøytral, og som tar for seg grunnleggende fakta som velgerne vil ha nytte av å ha kjennskap til før de bestemmer seg.

Ingen skal stemme på magefølelsen, og ingen skal gjemme seg bak uvitenhet for å fremme hverken egoisme eller naivitet.

Tilbake til den innledende oppfordringen om å oppsøke flere argumenter enn bare de bekreftende: I noen tilfeller er det utfordrende å finne informasjon som legger grunnlag for en endelig avgjørelse, mens andre ganger burde det være lett. Etter en viss mengde dokumentasjon må det gå an å fastslå enkelte sannheter. Hvilken logikk ligger bak spørsmålstegnene som fortsatt settes ved menneskeskapte klimaendringers eksistens, eller den brasilianske presidentkandidatens åpenlyse homofobi. 1 + 1 =2. Hvis man stiller spørsmålstegn ved dette så er man filosof. Filosofer skal også få lov til å stemme, med mindre de benekter- eller er uvitende om relevant dokumentert fakta.

...

Nå nærmer det seg «finalen» i det brasilianske presidentvalget; et sirkus som det er helt urimelig å sammenligne med valget her i Norge. Det er vanskelig for en nordmann og sette seg inn i utryggheten mange brasilianere kjenner på, fortvilelsen som følge av en ubegripelig fattigdom, og frustrasjonen over korrupte maktpersoner. Hvordan skal befolkningen vite hva som er «fake news»? Enhver kandidat blir stadig beskyldt for å være både uærlig, uvitende, korrupt og voldelig.

For landets del må en håpe at velgerne oppsøker ulike kilder, og støtter den kandidaten som de i størst grad stoler på og er enige med. Kanskje må enkelte nøye seg med å stemme på den de har minst mistillit til og den de er minst uenig med. Det kan være nok å lytte til et par debatter for å innse hva som må gjører dersom man vil unnvære en åpenlyst homofobisk, selvmotsigende, volds-oppfordrende, diskriminerende og rasistisk president med relativt lite kunnskap.

Til slutt bør alle som lever i demokratiske sammfunn være fullstendig klar over én ting: ved å ikke møte opp på valgdagen i det hele tatt, går indirekte én stemme til den kandidaten man misliker sterkest.

omvisning sorteringsannlegg

Utanning er viktig

Hvis man deler mennesker inn i fire kategorier: snille, slemme, smarte og dumme?

Dokumentar om klimaendringer

De som burede se dokumentarer som denne er jo ikke meg.

Og er de egentlig smarte og slemme? Er de egentlig dumme de også? De tror kanskje at det å få folk til å tro at klimaendringer ikke er reelle er smart, at jorda vil bli et bedre sted, ihvertfall på kort sikt. Men sannheten er jo at det finnes alt for mange smarte til at dette er mulig. Både de snille og de slemme som er dumme vil bare bli forvirret. De smarte og snille vil fortsette å kjempe for det de vet at stemmer. Så de slemme og «smarte» (egoistene)

Hvordan kan man få de so

Medias og utdanningsinstitusjonenes ansvar

En bør først tenke nøye gjennom hvilke saker en selv anser som vigtigst (ikke bare viktig), deretter tilegne seg en viss grad av kunnskap om disse.

Litt ambivalens burde ikke være noen skam, og heller ikke det å innrømme at man trenger mer kunnskap om et tema for å ta et standpunkt.

Mer fra: Nyheter