Mens flere i arbeiderpartiet sier ja til et havområde utafor Lofoten, Vesterålen og Senja uten olje og gassvirksomhet, kommer det enda en rapport som slår fast at framtiden er nå og det er lurt å satse på noe annet enn olje.
NRK nylig skrev en reportasje med utgangspunkt i en ny internasjonal rapport som viser at det grønne skiftet skjer fortere enn forventet. Rapporten fra The New Climate Economy påpeker at det er en gevinst på 26 milliarder USD globalt av å satse på overgangen til fornybar og at den nye grønne økonomien kan skape 65 millioner nye arbeidsplasser i 2030. Rapporten fortsetter med å legge vekt på at de neste 2-3 år er vårt vindu for omstillingen der investeringer i framtidens infrastruktur må komme i gang. Politisk tiltak som satser på mer oljeutvinning i disse årene vil i det beste scenarioet risikere at vi går glipp av vår del av denne gevinsten og i det verste scenarioet setter verden i fare for dødelige konsekvenser.
Spørsmålet da er hvordan Norge skal bruke de neste 2-3 år? Vi kan lytte på kunnskapen og se på de fortsatte oljefrie områder i Norge som unike muligheter for å sette i gang en omstilling som kan gi oss en mulig del av de nevnte gevinstene. Her er Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) sentralt. En av Regjeringens egne rapporter fra 2014, Framtid i nord, påpeker at potensialet i Nord-Norge er stort for framtidig verdiskapning og sysselsetting i næringer utafor oljesektoren. Om alt kunne legges til rette, konkluderer rapporten, kan sysselsetting i de marine næringene alene firedobles innen 2030.
Men det finnes også et annet alternativ. Vi kan velge å overse slike kunnskapsbaserte konklusjoner og heller bevege oss inn i framtida baklengs. Da velger vi å ikke ta del i mulige gevinster av å se innovativt på framtida. Heldigvis, gjennom den nåværende regjeringsavtalen som hindrer oljeaktivitet utafor LoVeSe fram til 2021, har vi skaffet oss dette viktige vindu for å satse på et annet framtid. Hva vi velger å gjøre med disse årene er dessverre fortsatt usikkert.
Usikkerheten skyldes blant annet at en del vil stille seg kritisk til mye av kunnskapen som finnes fra The New Climate Economy og annen forskning som peker på lignende konklusjoner. Noen vil si at forskningen er spekulativ og motivert av politiske eller økonomiske interesser. Andre mener at Norge gjør sitt og at det er andre land som er nødt til å ta ansvar. og noen mener at å fortsette som før er svaret for å sikre framtidens velferdsordninger.
Når Havforskningsinstituttet (HFI) nylig la fram enda mer vitenskapelig bevis på hvorfor havlivet utafor LoVeSe må vernes mot petroleumsvirksomhet var lederen av Norsk olje og gass, Karl Eirik Schøtt-Pedersen, rask til å angripe konklusjonen. Han hevder at det avgjørende argumentet i diskusjonen om petroleumsvirksomhet i de enormt produktive, unike og sårbare havområdene utenfor LoVeSe er om hvorvidt en oljeutblåsing er en trussel mot hele torskebestanden. Dette er en feil framstilling av saken og representerer kun én faktor i en kompleks sammensetning av konsekvenser som oljevirksomhet vil medføre for våre viktigste fiskerier. Men slike påstander bidrar til å forenkle forskning og så tvil i befolkningen. Det viktigst for Schøtt-Pedersen er ikke sannheten, det er konklusjoner som passer godt inn i en virkelighet hvor Norsk olje og gass kommer godt ut.
Når Norsk Polarinstitutt, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlaget, Naturviterne, Fagforbundet, flere titalls andre mektige organisasjoner og til og med regjeringens egne rapporter står sammen med HFI i å holde LoVeSe oljefritt er det flere som skjønner at det er lite grunn for å tvile. Rapporten fra The New Climate Economy viser ikke noe nytt sånn sett – vi har årevis av forskning som viser til ulike grunner for at oljeaktivitet utafor LoVeSe ikke kommer oss til gode – men denne gangen har vi en internasjonal brikke i kunnskapsgrunnlaget som slår fast at tiden for å tenke nytt er nå.
Her må det understrekes at det må nok mye til for å nå de ambisiøse målene i rapporten fra The New Climate Economy som handler om mye mer enn olje. Men det må ikke undervurderes at Norge kan ta et stort skritt framover mot denne fordelaktige framtida. Arbeiderpartiet må bare legge bort kravet om en konsekvensutredning av havområdene utenfor LoVeSe og gå inn for en annen satsing enn olje i disse områdene. Da blir veien kort for Høyre og FrP.
Vi beveger oss mot et fossilfri globale framtidsøkonomi uansett. Jo fortere dette aksepteres, jo fortere kan vi bygge framtiden vår. Her i landet kan dette starte med å la våre fortsatte oljefrie havområdene i nord være oljefritt. Man må ikke være en miljøaktivist for å forstå at dette er fornuftig – nå begynner vi å skjønne at dette også er god business.
Daniel Weiss
Stipendiat ved NTNU og Styremedlem i Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja
Odd Arne Sandberg