Nyheter

Tidlig innsats, Statsminister?

Hva betyr egentlig "tidlig innsats" når regjeringen lukker ørene for at barnehageansatte og foreldre varsler om at forholdene i barnehagene er på et kritisk nivå?

I Dagens Næringsliv lørdag 4 august hevder Statsminister Erna Solberg under overskriften "Bedre tidlig innsats" at den sittende regjering har vært med på å utføre et kjempeløft både landets barnehager, der høstens bemannings- og pedagognorm «vil gi alle barn god oppfølging uavhengig av hvilken barnehage de går i». Det henvises til økningen i pedagogandel fra 38 til 43 prosent- altså en økning på fem prosent- samt en lovfesting av en bemanningsnorm som fastslår en grunnbemanning på en ansatt pr. tre barn under tre år og en ansatt pr. seks barn over tre år. Dette er en lovfesting av en fra før gjeldende norm som har eksistert siden 1975.

Solbergs påstand om at alle barn nå får god oppfølging som et resultat av regjeringens prioritering av «tidlig innsats» står i skarp kontrast til hva barnehagefeltet selv kan rapportere om.

Ansatte og foreldre varslet i våres om uholdbare forhold i barnehagene blant annet gjennom kampanjen #uforsvarlig som facebookbevegelsen «Barnehageopprøret» står bak. Her har barnehageansatte tatt bladet fra munnen for informere om at bemanningssituasjonen i barnehagene landet over er på et kritisk lavt nivå. Situasjonen tilsier at de ansatte ikke makter å dekke barnas grunnleggende omsorgsbehov gjennom dagen, hjelp til å gå på do, få ny bleie/ skift, gi trøst og tilstedeværelse i leverings- og hentesituasjoner, sørge for tilstrekkelig kommunikasjon med foreldre- og langt mindre til å planlegge, evaluere og dokumentere den pedagogiske virksomheten. Mange av casene handler om systematiske brudd på sikkerheten der ansatte er alene med store barnegrupper i opp til flere timer om dagen, som et resultat av skiftordningene der det samme antall ansatte som nå videreføres gjennom lov må fordele seg ut over en åpningstid som er mye lengre enn den enkeltes arbeidstid.

Foreldre forteller om hvordan de opplever ressursmangler-  enkelte beskriver det som «statlig omsorgssvikt». Samtidig kan de fortelle at de gir høy score på brukerundersøkelser, da de ser hvilke elendige forhold de ansatte jobber under og med det ønsker å signalisere lojalitet og takknemlighet for hvordan de strekker seg langt for å imøtekomme barnas behov.

Praksisfeltets og brukernes opplevelser harmonerer dårlig med Statsministerens uttalelser om at alle barn nå vil få «god nok oppfølging». De nye pedagog- og bemanningsreformene betyr faktisk en nedgang i antall ansatte enn hva som har vært tilfelle til nå. Høyere pedagogandel er kjærkomment- men det betyr også at det blir færre ansatte i det direkte arbeidet med barna. Fire timer i uken pr. pedagog er satt av til planlegge det pedagogiske arbeidet i tråd «Rammeplan for barnehager»som ble revidert og innført av Høyres departement-  Kunnskapsdepartementet - høsten 2017.  Gjennom regjeringens bemanningsnorm ble det ikke kompensert for med øvrige ansatte i disse timene.

Med plantid, pauser, møter og praktiske oppgaver har de fleste barnehager «full bemanning» maksimalt to timer hver dag- hvis ingen er syke riktignok, eller er på møter, for da settes det normalt ikke inn vikar.

På hvilke måter gjenspeiler dette  Solbergs påstand om at regjeringen har «lagt til rette for en barnehage som som ser hvert enkelt barn»? Hvordan to ansatte på en barnegruppe på 18 barn (hvis man er så heldig å ha en så liten gruppe) størstedelen av dagen tilsvarer «god nok oppfølging» av barn slik Statsministeren hevder er for foreldre og barnehageansatte en gåte. Sett i lys av at Norge også er det eneste av 25 OECD- land som hverken har 50 % pedagoger eller 80 % ansatte med barnehagefaglig kompetanse kan det lett se ut som at Solberg forsøker seg på stemmesanking med sitt utsagn.

Det er altså en tydelig diskrepans mellom opplevelsene til de som har erfaringer med barnehagesektoren i kraft av å være ansatte og foreldre og det som av statsministeren fremstilles som en politisk suksesshistorie. Heldigvis for Solberg har ikke barnehagebarna muligheter til å uttale seg om sin situasjon. Barnehagefeltet og foreldre har snakket med utestemme for å dele sine erfaringer. Det kan se ut som om Solberg har arvet sin partifelle og Kunnskapsminister Jan Tore Sanners maniske gjentakelser om at regjeringen har sørget for et løft for barnehagesektoren, og som gang på gang ble svar skyldig i debattene som raste i mediene i våres når han møtte utslitte, oppgitte barnehageansatte og bekymrede foreldre som krevde høyere bemanning i barnehagene. Men en påstand blir ikke mere sann selv om man gjentar den mange ganger.

For å få innsikt i en sektor med store utfordringer kan det være en ide å henvende seg til de som befatter seg med den på daglig basis - nemlig de barnehageansatte og foreldrene. Barnehage- og foreldreopprøret har oppstått av en grunn, og tusenvis av dugnadstimer er lagt ned for å få varslene om en sektor i krise opp på et politisk nivå.

Informasjonsbehovet fremstår som omfattende.

Håpet er at barnehagepolitiske vedtak kan bli gjort på et kunnskapsbasert grunnlag fremfor ideologisk.

Det hadde vært interessant å få kunnskap om hvilke kriterier som ligger til grunn for Solbergs vurdering av at regjeringens barnehagepolitiske satsninger sørger for at barnehagebarna endelig skal bli møtt med «varme og omsorg av mange nok ansatte». På hvilket grunnlag hviler uttalelsen om at barna i barnehagen nå får «god nok oppfølging», hvordan  og på hvilke måter gir dette innhold til mantraet om «tidlig innsats»?   Når vil Solberg forholde seg til varslene fra barnehagesektoren?

Palma Kleppe, medlem av aksjonsgruppa i «Barnehageopprøret»,  daglig leder i barnehage og pedagogisk leder.