Hvor mye vann, sa du?

– Er man usikker, kan man se på urinen. Er den kraftig beige og lukter sterkt, har man fått i seg for lite vann, sier Sissel Urke Olsen, klinisk ernæringsfysiolog ved Diakonhjemmet.

– En annen test er å dra ut en liten hudfold på håndbaken. Blir den stående når du slipper, kan det også tyde på at du er dehydrert.

Minst to liter

Kroppen trenger vann, og det er ikke mulig å trene seg til å leve på mindre enn den vanlige mengden. Sissel Urke Olsen regner med at vi trenger 30–35 milliliter vann per kilo per dag. For en person på 70 kilo gir det et væskebehov på rundt 2,5 liter. Høye temperaturer øker behovet, det samme gjelder høy aktivitet. Syke og eldre må passe ekstra godt på.

– Mange eldre kommer inn i en dårlig sirkel, forteller Sissel Urke Olsen. – Den naturlige følelsen av tørst blir svekket med alderen. Er man svak, kan det også være krevende å komme seg til springen, til kjøleskapet eller til butikken. Mye av vanninntaket skjer gjennom mat, men er appetitten dårlig og man ikke spiser, hjelper det lite.

Både idrettsfolk, kontorslitere, stuegriser og gjennomsnittsmennesker presterer dårlig når de får for lite vann. Det gjelder fysisk så vel som intellektuelt.

Militære 

– Jungelen er det verste, sier Arne Alexander Strand, stabssersjant og ekspert på overlevelse i Forsvaret. – Jeg tror det gikk med en seks-sju liter vann om dagen på en overlevelsestur til Brunei en gang. Luftfuktigheten gjør at svetten ikke fordamper og forlater kroppen slik at kroppen kan kjøles ned. Væskebehovet er konstant. Ørkener er selvfølgelig også en utfordring, men for folk flest er det mer åpenbart at de må drikke når de er i en ørken, sier Strand. – Men til slutt blir man jo litt lei av vann.

Også Strand råder folk til å drikke to til tre liter vann i døgnet, men understreker at behovet varierer sterkt avhengig av person, klima og aktivitet. Under en militær operasjon et varmt sted der også stressnivået er høyt, trengs det ekstra mye væske. Hovedrådet er å drikke lite og ofte, og dermed unngå å bli kvalm, svimmel og ukonsentrert.

Brannfolk 

– Røykdykkerne våre drikker mer enn folk flest, forteller brigadesjef Håvard Bakken i Oslo Brann- og redningsetat. – På en tid på sommeren da alle andre har minst mulig klær på seg, er det tungt for dem som jobber i tjukke arbeidsklær og svetter ut alt de har av væske. Folk som driver slukkearbeid, kan jo ikke drikke når som helst, men de er pålagt å drikke når de går ut, tar seg en pause og skifter luftflaske. Da bør de drikke minst en halv liter Farris eller noe lignende. Det har blitt en kommando i høye temperaturer.

– Vi passer også godt på at ingen begynner på en jobb med væskebalansen i minus. Derfor må de drikke mye også når aktiviteten ikke er så høy, sier Bakken.

Aktive barn 

Vannbøtter med svamper i har blitt et symbol på Norway Cup. Med to-tre liter som utgangspunkt per person også her skal det daglige væskeinntaket ideelt sett ligge på 60.000-90.000 liter for hele arrangementet. Siden væsketapet er høyt i sommervarmen, satser også arrangørene på avkjøling fra bøtter og dusjer på Ekebergsletta.

– Vi pleier også å oppfordre alle til å spise salt mat for å holde på vannet, sier Hilde Østerkløft i Norway Cup.

Med 30.000 unge deltakere er det likevel stor fare for at noen går i bakken. Fordelen med barn er likevel at de ofte er flinkere til å oppdage at de er tørste og dermed også til å si fra eller skaffe seg noe å drikke selv.

Nødhjelp 

Røde Kors forholder seg til Sphere standards, internasjonale minimumsstandarder for nødhjelp, når de beregner hvor mye væske folk trenger for å overleve. Også her er tallet 2,5–3 liter, avhengig av klima, person og andre forhold.

– Husk at når vi beregner væskebehov, regner vi også med at mye av væsken kommer fra mat, sier ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen ved Diakonhjemmet. – Deler av de to-tre literne kan godt komme fra suppe eller salat. Det viktigste er man får det i seg, så kroppen kan kvitte seg med alle avfallsstoffer og blodet blir pumpet rundt i kroppen så fort som det skal.