Spørsmålet er om politiske vedtak, eller styrevedtak vedtatt med virkning etter 2012, har juridisk forrang foran tidligere inngåtte arbeidsavtaler?
Fra 2012 er det politisk bestemt at ved de årlige G-reguleringene, skal pensjonene reguleres ut fra forventet lønns- og prisvekst, med et fratrekk på 0,75%.
I år med lav lønnsvekst, eller som i 2018 - hvor regjeringen velger å ikke ta hensyn til reallønnsveksten i privat sektor ved trygdeoppgjørene, vil pensjonistene oppleve en underregulering av pensjonene. Hvilket har skjedd fire år på rad, siden 2014. En årlig pensjon pålydende 250 000 kroner i 2014, er på fire år blitt underreguleringene slik at tapt kjøpekraft utgjør ca 24 000 kroner.
I arbeidskontraktene og pensjonsavtalene inngått før 2012, fremgår det ikke noe avtale om trekk på 0,75% ved de årlige G-reguleringene. Og det forventes at disse vil få utbetalt eksempelvis 66% av sluttlønn fra pensjoneringstidspunktet, slik det er avtalt og innbetalt pensjonstrekk og trygdeavgift for punktlig hvert år.
Finnes det da noen rettslig grunnlag for at et politisk vedtak, eller et styrevedtak i virksomheten, kan overprøve privatrettslige pensjonsavtaler i arbeidskontrakter på - navngitte personer – og ilegge pensjonisten et trekk på 0,75%? Spesielt da den enkelte arbeidstakers arbeidskontrakt ikke er part i reformforhandlingene.
Skifte av selskapsform innebærer at arbeidstakere kan komme over på ny pensjonsordning – fra ytelsesbasert til innskuddsbasert. Kan slike politisk vedtak, eller et styrevedtak i en virksomhet trumfe innholdet i en allerede inngått skriftlig arbeidsavtale? Som oftest vil den innskuddsbaserte ordningen utløse en langt lavere ytelse enn eksempelvis 66% av sluttlønn - slik det fremgår i den opprinnelige arbeidsavtalen. I tillegg til at risikoen for ytelsen overføres fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Dette er pr definisjon lønnsdumping. Vil ikke disse arbeidstakerne har krav på en kompensasjon slik at de ikke risikerer tap? Pensjon er pr definisjon utsatt lønn.
Poenget er at de som er gått av med pensjon før 2012 kan ikke få levd sine liv om igjen, eller ordne/ fremforhandle kompenserende tiltak hva angår underreguleringene som følger av fratrekket på 0,75%. Det samme prinsippet gjelder for dem som har vært i yrkeslivet store deler – eller deler av yrkeslivet før 2012. Og tilsvarende for de som ufrivillig kommer over fra ytelsesbasert pensjonsordning over til innskuddsbaserte pensjonsordninger.
Det hele er et spørsmål om pensjonsordninger jf lov- og avtaler kan gis tilbakevirkende kraft jf Grunnlovens § 97? Det må avklares!