Nyheter

Global Apartheid?

Hva er de grunnleggende trekkene ved hvordan Vesten håndterer "innvandringsspørsmålet". Jobber Vesten for det en kunne kalle for global apartheid? I et større oppslag i "Klassekampen" 26 juni i år presenteres den britiske professoren John Collier som «flyktningeekspert». Han er økonom. Han ble tidligere invitert til Norge av Listhaug som da var justisminister. I en totalvurdering av hva han står for må man vurdere om han står for en reell humanisme eller er en Europa-tilpasset versjon av Trumps mur mot Mexico, og Trumps nylige foredrag om immigranter som giftslanger. Nå er Collier åpenbart også motivert av humanitære følelser, han insisterer på å hjelpe flyktninger og på at Europa og USA må ta imot flyktninger. Men når han foreslår å avvikle asylinstituttet og legge mer vekt på å "hjelpe flyktninger der de er" er spørsmålet om han i tillegg stiller de riktige spørsmålene om hva som faktisk er i ferd med å skje. Nå er det lett å identifisere seg med parolen om «å hjelpe dem der de er» og «ta imot flere kvoteflyktninger», men det springende punktet er om det er noe realitet i dette forslaget. USA og Europa, inkludert Norge, har ikke vist noen vilje til å øke antall kvoteflyktninger til et rimelig nivå, og selv om hjelp i nærområdene har vært snakket om i mange år, finner vi bare ørsmå prosjekter et par steder (Collier har i samtaler med norske diskusjonspartnere nevnt kommersielle og potensiellt bærekraftige prosjekter for flyktninger i Jordan, han nevner også et land i Afrika som gir jord til flyktninger. Alt dette ifølge et seminar på Institutt for Samfunnsforskning i fjor. Men alts ikke mer om hva som faktisk skjer). Skal "hjelpe dem der de er"-perspektivet være et seriøst alternativ til asylsystemet må sistnevnte fases ut samtidig som tiltakene i nærområdene økes tilsvarende - med noen trillioner dollar. Men Collier begynner i den andre enden: oppheve asylsystemet uten å legge hovedvekten der den bør være: økning i antall kvoteflyktninger og intensivert innsats -og oppmerksomhet - overfor behovene for reell hjelp i nærområdene. Det mest realistiske forslaget om hjelp i nærområdene er EUs avtale med Tyrkia om at landene skal stanse flyktningestrømmen til Hellas mot å betale noen milliarder euro. Til gjengjeld vil Tyrkia integrere dem, men Tyrkia vil også ha visumfrihet til Schengen som del av avtalen, noe EU nekter. Her er vi ved sakens kjerne. Selv om Europa er oppsatt på å stanse flyktningestrømmen il man ikke ha visumfrihet for tyrkere. Tilgjengjeld bygger Tyrkia nå en mur langs landets sørgrense. Man kan ikke fortenke dem i det. Dersom Europa ikke gjør mer for flyktningene er det ikke rimelig at Tyrkia skal fortsette å ta imot millioner av flytninger fra en av verdens mest flyktningeproduserende regioner. Det under liggende poenget som er synlig for de som ser etter hva som fsktisk skjer er at vi i Vesteb ikke vil ha flere av "de andre", at dette er en målsetting som trumfer alle andre hensyn. Flere og flere ønsker seg en utestengelsespolitikk der flyktninger overlates til seg selv og flere og flere bygger Gaza-liknende murer mot verdens fattige. Men dette kan vi ikke si rett ut slik land som Japan og Kina sier det. Saken er at vi i Vesten har et problem med å se oss selv i speilet, og parolen «hjelpe dem der de er» er et forsøk på å kamuflere et høyst reelt fremstøt for apartheid. Som i Apartheidsystemet kan vi meget vel få flere «Bantustan» rundt om i verden der flyktninger holdes i live og lissom sysselsatt med «arbeid» uten fremtidsutsikter. Dette fordi hovedmotivasjonen hele tiden er å holde «de andre ute», og viljen til å hjelpe dem som likeverdige personer er liten. Avslutningsvis om Colliers bok «Exodus»: les hans kapittel om sosiale motsetninger som følge av migrasjon. Her har hans fordomsfulle forståelse av integrering i Europa møtt protester fra innvandringsforskere. Saken er som Østbye i SSB sier at integreringen går rimelig bra og oppgaven blir å slåss mot hylekoret av innvandringsskeptikere.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mer fra: Nyheter