Suverenitetsavståelse til EU også gjort gjeldende gjennom at finanstilsynene er blitt underlagt EUs forvaltning. Og Norge skal slutte seg til EUs energibyrå Acer. Er det dette vi vil med kommunale og fylkeskommunale kraftselskap? Og det til organer hvor Norge ikke engang har stemmerett fordi vi ikke er EU-medlemmer.
Flere av de vedtatte EU-direktivene og forordningene – berører i sterk grad forvaltningen, politikken og gjennomføringsprosesser i kommuner og fylker. Ikke minst hva angår spørsmål om anbud, privatisering, arbeidstakerrettigheter, helse, skole, utdanning og annen infrastruktur mv. Men det er sjelden eller aldri noen debatt om konsekvensene av EU-bestemmelsene, og hvordan disse påvirker beslutningsprosessene og den enkelte borger og lokalsamfunn mv. Er disse entydig positive?
Bøkene «Svartmaling/ de kriminelle bygger Norge» (Einar Haakaas), og «Det mørke arbeidslivet» (Torgny Hasås), dokumenterer eksempelvis hvordan det offentlige er blitt helt avhengig av kriminelle nettverk – som bedriver menneskesmugling, sosial dumping, økonomisk kriminalitet, momssvindel arbeidslivkriminalitet mv – for å kunne få utført nødvendige drift- og vedlikeholdstjenester. Hva slags tilnærming har de ulike partiene til disse spørsmålene for kommende fire år?
I eksempelvis luftambulanse-saken i Nord-Norge og ulike jernbaneselskaper handler anbud og privatiseringer om å fjerne rettigheter om virksomhetsoverdragelser til arbeidstakere, kraftige kutt i lønns- og arbeidsvilkår, særlig pensjonsrettigheter. Er dette et mål?
Bruk av midlertidige ansettelser, vikar- og bemanningsbyråer, nulltimers arbeidskontrakter, ringevikarer, lave stillingsbrøker handler i hovedsak om to ting. Det ene er å forhindre at arbeidstakere organiserer seg til fordel for et velorganisert arbeidsliv. Det andre er å forhindre at unge og arbeidsledige får opptjene gode pensjonsordninger – slik tidligere generasjoner har opplevd. Merk: Pensjoner står ikke oppført på maksimumslista over arbeidstakerrettigheter i EU.
Yrkeskvalifikasjonsdirektivet handler om kompetanse- og utdanningsspørsmål, som innebærer en sertifisering og harmonisering av utdanningskrav i EU/ EØS. Hvordan påvirker dette norske fagplaner, kompetansekrav mv? Hva ønsker nasjonen av kvalitetskrav?
Siden sentrale partiorganisasjoner avskjærer denne type viktige politiske spørsmål i og med befolkningen, er det åpenbart at EU-/ EØS-spørsmål må inn og bli en del av den lokal-/ regionale politikken! Befolkningen kan ikke godta å bli umyndiggjort og satt på sidelinjen i et demokrati!