I spenning venter vi på hvordan den foreslåtte bemanningsnormen, som skal gjelde fra 1.08.2018, vil kommer til å se ut. I går kom innstillingen til Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, med kommentarer fra komitéen:
- "Vi har nå funnet fram til gode løsninger hvor vi kommer aktørene i barnehagesektoren i møte på mange punkter." sier 1.nestleder i utdannings- og forskningskomiteen Kent Gudmundsen (H) i pressemeldingen.
Der sier Gudmundsen noe som er ganske så sant. Aktørene har i bitteliten grad kommet i møte. Men dem denne loven faktisk kommer til å gjelde for, har ikke blitt kommet i møte: barna.
Barna! Barna som går i barnehagen, som trenger en trygg og stabil hverdag. Barna som trenger oppfølging, trygghet, tilknytning til ansatte og andre barn. Barn som trenger å bli sett og hørt. For det er tydelig at politikerne mener at 1.5-3.5 time med full bemanning er en "storsatsing på kvalitet".
Komitéen har gjennom mange kanaler blitt gjort oppmerksomme på at den foreslåtte normen ikke er i tråd med en "storsatsing på kvalitet i barnehagen" som kunnskapsministeren mener vi står foran. Det er bare å lese historiene som Barnehageopprøret har presentert til politikerne, for å se hvordan det virkelig står til i mange av barnehagene som allerede følger normen. Man kan lese leserinnlegg av barnepsykolog Magne Raundalen. Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Landsforening mot Seksuelle overgrep har sagt offentlig at de støtter Barnehageopprøret og Foreldreopprøret. Alle har ett fokus: barna. Ikke personalet som sliter, ikke foreldrene som er stresset, men barna.
Kommunene får ingen eneste krone mer til å bruke på barnehagene. De er tydeligvis selv ansvarlig for å kutte på andre området for å innfri normens krav. Med pedagognormen på plass, vil kostnadene for drift i barnehagen øke. Det er et utopi å tenke at kommunene i denne prosessen plutselig finner en gullskatt som skal komme barnas fremtid til gode. Sannsynligvis skal det skrapes der det skrapes kan. Vil det være midler til verdifulle turer fremover? Vil det være midler til å skaffe nye leker? Vil det være midler til fokus på sunn kosthold? Vil bygningene kunne oppgraderes om nødvendig? Helt ærlig? Jeg tror det kommer til å bli knapt.
For å se på det litt annerledes:
Når du får 50 kroner til å kjøpe 3 brød for noen, så er det svært uheldig å plutselig få beskjed om å kjøpe 6 brød. Eller 7. Da blir det fort litt ubehagelig i kassen, kan jeg si deg! Det eneste svaret på denne problemstillingen vil være å ta med noen flere kroner i lommeboka. Man trenger penger til å skaffe det du skal ha.
Da Rammeplanen 2017 kom, ble det tydelig at kravene til barnehageansatte øker. Og det er fint - barnehagen skal være en plass med et godt pedagogisk tilbud, og de ulike kravene holder oss skjerpe. Men det er grenser på hvor mange krav vi kan presse inn i barnehagen, uten å faktisk bevilge mer penger til driften. Eller, for å holde meg til tidenes dårligste metafor: jo flere brød du vil ha, jo flere kroner du må punge ut med - enkelt og greit.
Dette forslaget til aktørenes beste, sier komitémedlemmer, er tiltak som bidrar ytterligere til et kvalitetsløft for barnehagesektoren. Muligens har folk ikke vært tydelig nok med både et Barnehageopprør, Foreldreopprør og #uforsvarlig-kampanjen, så derfor kommer jeg til å skrike litt høyere. Beklager på forhånd.
DENNE NORMEN ER IKKE DET STORE KVALITETSLØFTET SOM DERE MENER DET ER!
De tiltakene dere foreslår er sammen med den foreslåtte normen en skam for sektoren! Det gjør det tydelig at det ikke finnes noe som helst respekt for det som faktisk foregår i barnehagen. Det viser at dere ikke tar historiene til utallige barnehageansatte på alvor. Det viser at ikke dere tar barnas trygghet, trivsel, utvikling og læring på alvor. Dere tar ikke barna på alvor. Det viser at dere velger å lukke øynene for sannheten.
For en knappe 2 uker siden stod politikere foran Stortinget og tok imot 365 triste historier fra #uforsvarlig og over 26000 underskrifter fra bekymrede foreldre. Det så veldig vakkert ut: politikerne som hører på folket, som tar til seg hva som rører seg i samfunnet. God pressedekning var det og fine, kloke ord ble sagt.
Og nå får vi -unnskyld meg- fingeren. Vi blir fullstendig ignorert. Barna blir fullstendig ignorert. Folkets stemme blir ignorert. Ingen av kravene til Barnehageopprøret eller Foreldreopprøret har blitt tatt med i betraktning. Og unnskyld igjen, men Stortingets eget arbeid blir ignorert! Stortingsmelding om kvalitet i barnehagen gjør det ganske tydelig at investeringer i barnehagen lønner seg - også i harde kroner. Dere gjør dere meget lite troverdige i deres rolle i demokratiet.
At normen utsettes med 1 år synes jeg er hårreisende. Lenge har det vært tydelig at det var varslet en norm fra sensommer 2018, og ikke før i april 2018 kom kunnskapsministeren med et forslag. Høringen som fant sted kort etter lovforslaget ble lagt frem, gjorde det klart og tydelig at denne normen var for lite gjennomtenkt, det var ikke gjort tydelig hvordan normen skal finansieres og hva konsekvensen skulle bli for spesielt de små, private barnehagene. Mot slutten av april har endelig kunnskapsministeren tatt frem kalkulatoren og svart på Martin Henriksen sin etterlysning av fakta. Nå har partiene har blitt enige: barna i barnehagen er ikke verdt ene neste krone ekstra.
Det ser ut som om kunnskapsministeren ikke hadde forventet motstand fra en sektor som i mange år har bitt tenna sammen og akseptert uforsvarlige tilstander. Han har aldri hatt gode svar mot kravene fra Barnehageopprør, annet enn at hele regla om "forsvarlig bemanning er barnehageeierens ansvar" og "vi har en storsatsing på kvalitet" og "foreldreundersøkelsen sier at kvaliteten er bra nok" gikk på repeat. Det bør i det minste være mulig å svare innholdsmessig på hvorfor du mener at dagens tilstand er forsvarlig, tilfredsstillende og gir alle barn et likeverdig trygt og godt barnehagetilbud?
Det er nemlig mulig å si at: vet du hva, jeg har begynt med forberedelsene til denne normen alt for sent. Skippertak - alle kjenner til det. Men det er lov å si at: jeg har undervurdert arbeidet med denne normen. Det er også mulig å si at: jeg skjønner at utfordringene i sektoren er større en jeg antok. Gi meg et halvt år for å snakke med dere, undersøke og danne gode forslag. Det er også mulig å si at: jeg ser hva behovene er men akkurat nå har vi ikke midler til å utføre det. La oss jobbe sammen og lage en plan for hva som er mulig å gjennomføre i løpet av 4 år.
Kjære politikere - det er aldri for sent til å snu. Skru av repeat-knappen. Svar oss innholdsmessig hvordan dere mener at - etter alt som har kommet frem om hverdagen i barnehagen - denne loven vil være en storsatsing på kvalitet. Besøk en barnehage og se med egne øyne hvor skoen trykker.
Men viktigst av alt: fordyp dere i langtidseffekten til en investering i barnehagesektoren.