Diskusjonen om den foreslåtte bemanningsnormen er hett som aldri før. Fra flere sider utfordres Stortinget til å la normen gjelde hele åpningstiden. I etterkant av høringen om den nye bemanningsnormen på 19. april, ble det etterspurt tall og fakta for ulike scenarioer. Med andre ord: hva vil det koste om bemanningsnormen skal gjelde gjennom hele åpningstiden? For - selvfølgelig, det vil koste store summer. Kunnskapsministeren svarte følgende.
24.000 årsverk vil det kreve å ha full bemanning gjennom hele åpningstiden. Prislappen som henger på er om lag 13.8 mrd. kroner. Penger er tydeligvis viktig, så da gjør jeg et forsøk til å snakke det samme språket.
Barnehager er gjennom barnehageloven, Rammeplanen og FNs Barnekonvensjon forpliktet til å skape et sunt psykososialt miljø for alle barna. Vi har varslingsplikt til Barnevernet, ved mistanke om omsorgssvikt. Vi skal skape gode språkarena, både for barn med norsk som morsmål, og de som har et annet. For noen barn er barnehagen den eneste plassen de hører og snakker norsk. Vi jobber for å lære barna grunnverdiene i demokratiet, skape samhold, veilede barn i gode og vanskelige situasjoner, og vi skal fange opp barna som sliter. Som #uforsvarlig-kampanjen viser, har ikke barnehageansatte kapasitet til å gjøre dette bra nok.
Det er i alder 0-6 det skjer store utviklinger hos barn. Det dannes et grunnlag for barnets videre liv, skapes forutsetninger for deres skolegang og legges et solid fundament som skal følge barnet resten av livet. Når barn bruker mer av sin våkne tid i barnehagen enn hjemme, så sier det seg selv at vi har en veldig stor påvirkning. Hvis vi klarer å støtte opp under barnets utvikling, så vil det fundamentet være sterk og solid, og gi barnet en god start på resten av livet. Men hva hvis vi ikke klarer å støtte opp under barnets utvikling?
Jeg snur derfor på spørsmålet om hva det koster å ha en bemanningsnorm gjennom hele dagen. Hva koster det å la være?
Barnehagen har svært positive langttidseffekter, med hensyn til barnas utdanningsnivå og arbeidstilknytning når de blir voksne. I NOU sin rapport om Barnas Beste(2012) blir det beskrevet en nytte-kostnadsanalyse, som konkluderer at for hver krone som blir investert i "ferdighetsstimulerende tiltak i førskolealder", det vil være brutto gevinster på 1,4 til 4,5 kroner. En investering i barnehagen vil gi en stor avkastning for samfunnet. En studie fra 1970 viser at deltakelsen i arbeidslivet øker betraktelig når mennesker har gått i barnehagen som små. Dette gjelder spesielt for familier som har lav inntekt. Det konkluderes med at barnehager med høy kvalitet bidrar med positive effekter på individ, familie og samfunnsnivå. (NOU-Til barnas beste (2012)). Undersøkelsen fra 1970 er jo selvfølgelig noe gammel, men det er ingen grunn til å tro at tendensene som beskrives, ikke gjelder for dagens barn.
Tidlig innsats i barnehagen kan forebygge at individer blir arbeidsuføre, faller fra på skolen, havner langt nede pga psykiske lidelser og at barn som vokser opp i fattigdom, har betydelig dårligere sjanser enn de som vokser opp i ressurssterke familier. 13,8 mrd.kroner er en stor sum på kort sikt, men det koster også betydelige summer på lang sikt å la være å investere.
Når vi investerer i skikkelig språkstimulerende miljø med mange ansatte til å følge opp, da kan vi kanskje unngå at Anne begynner på skolen med språkmangel, som gjør at hun ikke får vist hva hun egentlig kan. Med tett oppfølgning av Max, som har en far som har rusproblemer, kan vi kanskje unngå at også Max blir alkoholiker i voksen alder. Med nok ressurser til å vise Ali omsorg, kjærlighet og stabilitet kan vi kanskje hjelpe han å bearbeide alt han har vitnet i Syria. Ved å satse på sosial kompetanse og tett oppfølgning så ser kanskje Tim at han har mange fine kvaliteter, og ikke bare begrensninger.
Ved å ha en solid grunnbemanning gjennom hele dagen kan vi sørge for at barna som trenger noe mer, kan få det.
Men det gjør også at barn som er stille, rolige og kanskje litt tilbaketrukne kan få oppmerksomheten som de fortjener. For hvis ingen voksne har tid til å sette seg ned med Noah (som ikke gjør så mye ut av seg, og liker å leke alene), hva gjør det for selvbildet hans?
Tidlig innsats gir resultater.
Om vi i barnehager får nok personale til å virkelig SE enkeltbarn, så kan vi bidra til en nedgang i mobbesaker på skolen, arbeidsuførhet blant unge voksne, frafall fra skolen, rusmisbruk og antall mennesker som sliter med psykiske lidelser. Ved å veilede barn til å løse konflikter selv, ved å lære at det er viktig at alle bidrar, ved å snakke samme språk og ved å vise alle barn at det er verdifulle som de er, vil denne investeringen ha en svært positivt menneskelig effekt på samfunnet. Små ting som barn sliter med i dag kan løses slik at de ikke vil bli til store problemer i senere tid.
13,8 milliarder kroner er veldig mye penger. Men denne investeringen i barnehagesektoren vil kunne gi en samfunnsmessig økonomisk effekt på 20-63 milliarder kroner. I tillegg til penger vil det gi mange barn mye bedre forutsetninger til et lykkelig liv. Hvis vi lar være, så kan det hende at en del av dagens barnehagebarn vil slite resten av livet. Er det noe du vil være ansvarlig for, Jan Tore Sanner?
Vi må satse på fremtiden - det lønner seg. Det koster å la være.