Problemet er her, og det skjer nå
Plasten er holdbar, og med en bruk- og kastmentalitet som står sentralt i samfunnet finner stadig mer plast veien ut i naturen. I 1976 var forbruket på 2 kg plast pr. person, i 2017 hadde forbruket steget til 43 kg. Det forbruket har fått store konsekvenser for livet i havet. 27% av torsken som svømmer i havnebassenget i Bergen har slukt plast. Forskere fant plast i 4 av 5 blåskjell. Delfiner har blitt funnet dø i Oslofjorden tuklet inn i plast, og 9 av 10 havhester har plast i magen. Problemet er stort, men heldigvis kan Oslo bidra til løsningen.
Europas miljøhovedstad må sette standarden
Til neste år kommer Europas øyne til å være rettet mot Oslo, og vi må bruke posisjonen vår som Europas miljøhovedstad til å sette standarden for storbyenes rolle i kampen mot marin forsøpling. Kanskje det viktigste tiltaket mot mikroplast i Oslo er det nye bomsnittet og satsningen på sykkel og kollektivt. Slitasje fra bildekk er den største kilden til mikroplast, og det er helt nødvendig å redusere biltrafikken for å hindre at mikroplast finner veien ut i Oslofjorden. Allerede i år iverksettes det flere tiltak mot plassproblemet. Oslo skal rydde fjorden for søppel ved hjelp av droner, og aksjoner settes i gang, flyvende søppel som heliumballonger blir ikke solgt på 17 mai. Det er bra, men flere tiltak må til.
Oslo må å si nei til bruk av ikke-nedbrytbar engangsplast, plastposer, gummigranulat og engangsbestikk for miljøvennlige alternativer finnes. Dugnadsånden i Oslo er stor. Støtten til lokale frivillige aktører som vil gjøre en innsats for opprydding av marint søppel, for eksempel strandryddeaksjoner og fiske og dykke etter “spøkelsesgarn” må økes. Oslo MDG vedtok 19 ambisiøse tiltak som naturen ikke har tid til å vente på, og i 2019 har vi muligheten til å sette en ny standard for Europeiske byer. Det er en mulighet vi bør ta.
Europas miljøhovedstad må sette standarden
Til neste år kommer Europas øyne til å være rettet mot Oslo, og vi må bruke posisjonen vår som Europas miljøhovedstad til å sette standarden for storbyenes rolle i kampen mot marin forsøpling. Kanskje det viktigste tiltaket mot mikroplast i Oslo er det nye bomsnittet og satsningen på sykkel og kollektivt. Slitasje fra bildekk er den største kilden til mikroplast, og det er helt nødvendig å redusere biltrafikken for å hindre at mikroplast finner veien ut i Oslofjorden. Allerede i år iverksettes det flere tiltak mot plassproblemet. Oslo skal rydde fjorden for søppel ved hjelp av droner, og aksjoner settes i gang, flyvende søppel som heliumballonger blir ikke solgt på 17 mai. Det er bra, men flere tiltak må til.
Oslo må å si nei til bruk av ikke-nedbrytbar engangsplast, plastposer, gummigranulat og engangsbestikk for miljøvennlige alternativer finnes. Dugnadsånden i Oslo er stor. Støtten til lokale frivillige aktører som vil gjøre en innsats for opprydding av marint søppel, for eksempel strandryddeaksjoner og fiske og dykke etter “spøkelsesgarn” må økes. Oslo MDG vedtok 19 ambisiøse tiltak som naturen ikke har tid til å vente på, og i 2019 har vi muligheten til å sette en ny standard for Europeiske byer. Det er en mulighet vi bør ta.