Debatt

Naivt å tro at nordmenn vil drikke mer kumelk

Vi har fulgt nøye med i jod debatten som har pågått i flere år. Vi stiller oss undrende til at melk til stadighet anbefales framfor kosttilskudd til sårbare grupper.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I det siste tiden har det vært mye snakk om nordmenns jodinntak. Flere studier viser nemlig at vi ikke får i oss tilstrekkelig av dette viktige sporstoffet, noe som kan ha alvorlige konsekvenser  for blant annet fosterutvikling  i mors liv.

Ved en hver diskusjon om jod, er meieriindustrien  forutsigbart og raskt på pletten med sine råd om å drikke mer melk. Kumelk inneholder jod fordi kuene spiser kraftfor tilsatt jod, og melk er derfor den største kilden til jod i det norske kostholdet.  Men jod kan enkelt tilsettes andre matvarer enn kumelk. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler å tilsette jod i salt, fordi salt inntas av de aller fleste. Dette rådet følges av  myndighetene i de fleste land med noen få unntak, som Norge. Svensk salt har ti ganger så høyt innhold av jod som norsk salt. I England kan man kjøpe jodberiket soyamelk. I Danmark tilsettes  jodberiket salt i brød.  Fordi nordmenn tradisjonelt har inntatt mye melk, ble det bestemt at indirekte beriket kumelk og ikke salt, skal være den viktigste jodkilden i Norge. Praktisen startet på 1950 tallet, og tanken var god den gangen. Men tidene har endret seg.  Ikke over natten –  det har vært en nedgang i melkeinntaket jevnt og trutt over flere tiår. Denne utviklingen er så markant at Tine nylig varslet om oppsigelser grunnet rekordlavt salg av meieriprodukter.

Det har lenge vært kjent at unge kvinner, gravide og andre grupper som  inntar for lite eller ingen melk er i fare for lavt inntak av jod.  En ny norsk studie viser at eldre muligens også kan settes på denne listen. Ikke- vestlige innvandreres melkeinntak er , så vidt vi vet,  ikke undersøkt, men  det er sannsynlig at også denne gruppen drikker lite kumelk. De gruppene det gjelder, hver av sin grunn,  ønsker ikke / kan ikke innta de relativt store mengdene kumelk som kreves for å få nok jod.

Likevel promoteres meieriindustriens markedsføringskampanje "tre om dagen" i disse dager. Dette er en kampanje som har til hensikt å øke inntaket av meieriprodukter  hos de som inntar lite. Problemet er at det er relativt store mengder som må inntas hver eneste dag for å nå anbefalingene, noe studier viser at svært mange ikke gjør. Det er heller ikke likegyldig hvilket meieriprodukt man velger, da jodinnholdet varierer betydelig  mellom de ulike meieriproduktene. Dermed gjør slike anbefalinger ikke annet enn å opprettholde norsk jodkrise, spesielt for gravide og ammende, som trenger enda større mengder for å dekke sitt behov. Dessuten kan jodinnholdet i kumelken variere. Melk er altså ingen jodkilde man bør satse på!

Vi har fulgt nøye med i jod debatten som har pågått i flere år. Vi stiller oss undrende til at melk til stadighet anbefales framfor kosttilskudd til sårbare grupper. Jodtilskudd, som enkelt kan tilføre riktig mengde av næringstoffet,  bør  anbefales til unge jenter som planlegger svangerskap på samme måte som folattilskudd. Det er også det WHO anbefaler.

At kumelk inntaket kommer til å øke blant disse gruppene fremstår i beste fall svært naivt. Det er en økende trend at særlig unge mennesker velger bort kumelk, ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden.  Det finnes i dag en rekke alternativer til kumelk som ikke fantes tidligere og mange har fått med seg at plantemelk er mer miljøvennlig, helsevennlig og dyrevennlig sammenlignet med  animalsk melk.  Plantemelken har kommet for å bli, og omsetning av slike øker i takt med at inntak av kumelkprodukter går ned. Det er på tide å innse dette og gi råd deretter.

Roten til jod problemet i Norge synes rett og slett å bunne i en manglende forståelse av  de gruppene som har lavt inntak av melk, og en overvurdering av melk som egnet jodkilde. Nasjonalt råd for ernæring har ikke tro på at informasjon om viktigheten av å innta mer melk til disse gruppene vil forandre på deres inntak. Dette har heller ikke vi tro på.

To år har nå gått siden Nasjonalt råd for ernæring, ga ut sin rapport: «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak (vår utheving)» Det viktigste tiltaket er å øke jodinnholdet i norsk salt. Men saken ligger så vidt vi vet,  fortsatt til behandling hos Mattilsynet, og ingen kan svare på når økt jodering av salt vil igangsettes.

Vi er derfor ikke imponert over hvordan helsemyndighetene har håndtert denne saken,  og håper de omsider satser på tryggere strategier enn melk som jodkilde.  Myndighetene må nå på banen og informere tydelig at unge kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd inntil jodering av salt implementeres, og ikke prioritere råd om melkedrikking.

Mer fra: Debatt