Betaler 8.000 i måneden for et kott

– Kommunen kunne ikke hjelpe meg med leilighet. Nav betaler maks åtte tusen i måneden, og dette var det beste jeg greide å skaffe på det åpne markedet. Jeg hadde det bedre da jeg bodde på asylmottak, sier somaliske «Amira» til Dagsavisen.

Da den tidligere kommunale gården ble lagt ut for salg, har enkelte benyttet muligheten til å tjene noen ekstra penger.

En leilighet på 85 kvadratmeter, med tre soverom, er gjort om til seks soverom, ved at stua er tatt bort.

Her tar utleier åtte tusen kroner måneden i leie.

Til sammen 48.000 kroner hver eneste måned.

Les også: – Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg kjøper meg en kaffe

Ikke luft

Dagsavisen var tidligere i denne uka og så på leiligheten som er bygd om.

På ett av de små rommene, på rundt fem-seks kvadratmeter, er det ikke mulig å åpne vinduet. På de to andre er det et vindu man kan åpne, og en balkongdør.

Rømningsveier er det tydeligvis ikke tatt hensyn til ved ombyggingen.

Seks soverom, de tre originale samt tre nybygde, et lite kjøkken, et toalett, og et lite bad.

Her bor seks somaliske kvinner.

– Er vi ikke mer verdt? Er vi ikke mennesker vi også? Dette er undertrykking. Jeg er norsk statsborger. Har jeg ingen rettigheter? spør «Amira» fortvilet.

Hun har bodd i Norge i ni år, men måtte flytte ut av sin forrige leilighet.

Amira er redd for å stå fram, av frykt for å bli kastet ut av leiligheten.

– Jeg har dårlig helse, og jeg kan ikke jobbe. Vi er seks personer som deler leiligheten. Vi har ikke noe fellesareal, og måltidene må jeg ta på rommet mitt, sier hun fortvilet.

På rommet er det en seng, en stol, og en kommode. Mer er det ikke plass til.

– Ville du betalt 8.000 for å bo her, spør hun retorisk?

Amira forteller at utleier har nøkkel til leiligheten, og til hvert enkelt rom.

– Når vi har kommet hjem, har han plutselig vært i leiligheten. Boden i kjelleren som vi skal disponerer er også full av hans ting, sier hun.

Les også: Møkka gror, midden klør, naboer skriker, regnet renner inn og vilt fremmede hamrer på døra

Fullt lovlig

Men selv om de bor trangt og dårlig, har utbygger og utleier fulgt loven.

Eier av leiligheten søkte styret om å sette inn et nytt vindu på det ene soverommet, men fikk nei, fordi de ikke ønsket forandring i fasaden, og at et slik tiltak ville åpne opp for «hybelfisering» av flere leiligheter.

Leiligheten regnes som en branncelle, og er fullt lovlig, selv om det ikke er mulig å komme ut av vinduet fra det ene soverommet.

– Dette burde ikke være lov. Det er kynisk utnyttelse av velferdssystemet og av de aller mest utsatte i samfunnet vårt, sier Bjarte Breiteig. Tøyenbeboer og aktiv i Tøyenkampanjen.

Les også: Så mye tjener Oslos utleiebaroner

Frustrasjon

Kristoffer Merker er styremedlem, og påtroppende styreleder i Hagegata 31.

Han er frustrert over at det er så enkelt å bygge om leiligheter til mange små boenheter.

– Vi som styre har ikke de verktøyene som skal til for å hindre opprettelse av slike hybelmaskiner, sier Kristoffer Merker til Dagsavisen.

– Vi er opptatt av gode boforhold i blokka, og vi har gjort en rekke vellykkede tiltak for å lage dette. Under eierskap av kommunen var blokkens beboere offer for utrygge boforhold med narkotikasalg, hærverk, urinering og forsøpling i fellesarealene. Men dette er det nå slutt på etter vellykkede tiltak av dagens styre som i hovedsak består av private eiere. Når det gjelder ombygging av leiligheter, har vi vært i kontakt med Plan og bygningsetaten (PBE) og brann og redningsetaten, om det er noe vi kan gjøre for å hindre hybelmaskiner. Vi har dessverre ingen rettigheter eller muligheter til å hindre dette. Vi ønsker oss at Nav sjekker leilighetene før de gir sosialgaranti. I dag kan det tyde på at de godkjenner blindt enhver leieavtale, sier han.

Undrer seg

Styret undrer seg over at Nav gir sosialgaranti til nye leietakere i Hagegata 31 samtidig som det er et politisk vedtak om å selge ut kommunale leiligheter på Tøyen torg.

– Vi oppfordrer PBE til å legge til rette for at et styre som oss, kan hindre opprettelsen av hybelmaskiner og sikre at de som bor i leiligheten bor i trygge og sikre forhold. Det sterkeste verktøyet vi har i dag, er å sørge for at sameiets regler og forskrifter blir fulgt, sier Merker.

I dag er de fleste leilighetene solgt.

– Et nedsalg av de kommunale leilighetene har virket godt. De som kjøper er med på å skape et godt og trygt bomiljø. I dag er det få private som har kjøpt for å leie ut sine leiligheter og det er totalt 22 leiligheter av 60 som ikke er solgt. Vi kjenner kun til én leilighet i denne blokken som er ombygd kraftig til hyblifisering slik som leiligheten omtalt i denne saken, sier Merker.

Kynisk utnytting

Ordfører Marianne Borgen (SV) synes det er trist høre om dette.

– Dette er et eksempel på hva jeg vil kalle for kynisk utnytting av kvinner i en veldig sårbar situasjon. Å ha en trygg bolig er en viktig del av folks liv. Det er i nærmiljøet vi lever livene våre. At de stues sammen er veldig trist og uverdig. Utleier har også et etisk og moralsk ansvar, sier ordføreren til Dagsavisen.

Hun ønsker å se på lovligheten av dette.

– Det bør også stilles spørsmålstegn om Nav skal akseptere å betale for slike boforhold. Det er ikke greit å bruke offentlige midler for å betale kyniske utleiere, sier Marianne Borgen.

Les også: Flyttet fra slum til «slott»

Forvalter

Boligbygg er etaten som forvalter kommunenes boliger.

– I Hagegata 31 har Boligbygg seksjonert og solgt leiligheter i et sameie til private kjøpere. Vi har søkt å begrense muligheten til profesjonell utleie når vi selger, ved at vi ikke selger boliger til firmaer. Videre har vi en medarbeider som sitter i styret i sameiet, for å bidra til å etablere et godt bomiljø. Men Boligbygg har ikke myndighet til å regulere eventuell utleie av denne boligen etter at den er solgt, sier kommunikasjonsdirektør i Boligbygg, Kristin Øyen i en e-post til Dagsavisen.

Bystyrerepresentant Ivar Johansen (SV) er klar på at dette ikke er bra.

— Det er klart vi ikke ønsker det sånn.  Det er også andre borettslag som har  problemstilling. Noen vil skaffe seg lettjente penger, og utnytter folk som trenger en leilighet til en betydelig overpris, sier Ivar Johansen til Dagsavisen.

– I dag har ikke kommunen de juridiske verktøy til å stoppe slike utbygginger. Dette ligger på nasjonalt plan, sier Johansen

La på

Dagsavisen var i kontakt med eier av leiligheten, men ha la på, da han fikk bekreftet av Dagsavisen ville omtale saken.

Men før han brøt samtalen, sa han at han havnet i en budrunde som tok av da han kjøpte leiligheten for 4,9 millioner kroner to år siden. I ettertid skjønte han at han betalte altfor mye for den. Og at han helst ville bli kvitt den.

– Noe som ikke er mulig i dagens marked uten å tape penger. Derfor ble den ombygd, og utleid, sa han, og presiserte at det er rom, og ikke hybler han leier ut.

I et brev Dagsavisen har fått tilgang til, skriver eier av leiligheten blant annet:

«Det er boligmangel i Oslo. Derfor må det bo flere i leilighetene. Det oppfordres til bokollektiv. Så det er ikke noe galt i å etablere et bokollektiv i sentrale strøk. Det gir flere muligheter til å bo nærmere sine fasiliteter som butikker, jobb, skole og omgangskrets. Det sparer miljøet for bruk av fossil energi osv.»