Undertegnende bedt om mikrofonen og stilte følgende spørsmål:
- Kan empati læres, ja eller nei?
Svaret kon spontant:
- Ikke bare kan det læres, men det må læres...
Før jeg fikk stilt det viktige spørsmål nummer to, har møtelederen nappet til seg mikrofonen, og dermed fikk jeg egentlig ingen svar på det jeg egentlig var ute etter.
Det er grunnen til at jeg nå stiller spørsmålet til dem som leser dette innlegget, i håp om å vekker interesse i kretser som har mobbe-problematikken å hanskes med.
Dag O.Hessen`s entydig svar om at empati ikke bare kan læres, men det må læres, er en naturlig utgangspunkt for mitt spørsmål:
- Hvorfor læres det ikke?
Vi har mange sosiale arena i livets løp, for mulig utvikling av positive, menneskelige egenskaper, som blant annet. empati.
Familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, idretten osv. Det skulle vært hele veien, fra barndom til voksen liv, obligatorisk, målbevisst opplæring i det viktigste sosiale betingelser, ikke minst empati.
Jeg er overbevist om at mangel på empati er ene av mobbingens viktigste årsak.
Ved å lære empati fra et tidelig tidspunkt i livet, kunne samfunnet unngå utallige mobbe katastrofer, ødelagte liv.
Jeg har kjennskap til skoleklasser, arbeidsplasser og idrettsarena, hvor mobbing var ban-lust og empati framelsket, så det er ingen tvil , det lar seg gjøre.