Innenfor helsesektoren er det et godt kjent begrep som kalles for "moralsk stress". Pendry (2007) definerer moralsk stress slik: "The physical or emotional suffering that is experienced when constraints (internal or external) prevent one from following the course of action that one believe is right". Årsakene til at man kommer i en situasjon av moralsk stress kan være knyttet til personen selv, eller de kan være eksterne og situasjonsavhengige. Å forsvare verdier man som fagutøver opplever blir krenket, fører til opplevelse av moralsk stress.

Den pågående kampanjen innenfor barnehagesektoren, #uforsvarlig, viser oss at moralsk stress også er utbredt blant mange barnehageansatte. Kampanjen har fått kritikk for å skremme foreldre, og for å ikke gjengi barnehagehverdagen på rettmessig måte. Men kampanjen viser  at for mange består dagene i stor grad av moralsk stress. Barnehageansatte skriver om for lite tid til å se hvert enkelt barn, for lite tid til organisering, planlegging, vurdering og dokumentering. De skriver om stressede hverdager preget av høyt sykefravær, og følelsen av å være alene med vikarer (som sikkert gjør det beste de kan) som ikke kjenner hverdagen og barna godt nok. Andre beskriver hverdager hvor de går underbemannet de første 16 dagene, frem til refusjon fra NAV finner sted.  Barnehagelærere skriver at de må utsette foreldresamtaler grunnet høyt sykefravær, og at den eneste måten å få det til er ved å jobbe overtid, som barnehagen igjen ikke har råd til å lønne den ansatte for. Historiene viser lærlinger og studenter som må gå inn som en av de faste i personalet, og hvor veiledningen de har krav på uteblir. En barnehagelærer skriver: "Vi som jobber i barnehagen står i en skvis der vi må velge mellom barna og andre viktige gjøremål. Planlegging, evaluering, utvikling, veiledning, forberedelse, og mye - mye mer......".

Barnehageansattes handlingsrom har vært trangt lenge. Kan vi si at det rådende menneskesyn er forenlig med barnehagens grunnlag? Hvem er egentlig ansvarlig for alt det vi ikke rekker? Hva gjør det med ansatte, når det kommer nytt lovverk og ny rammeplan som vi gleder oss over, men som stiller stadig strengere krav til hva vi skal gjennom? De etiske dilemmaene blir mer og mer komplekse ettersom samfunnet endrer seg, og det stiller stadig større krav til barnehagene. Dette kombinert med travelhet og mangelen på noen å reflektere sammen med i den travle hverdagen, gir de barnehageansatte ingen annen løsning enn å redusere på kravene og tilpasse seg rådende muligheter. De går på akkord med seg selv og sin kunnskap, for å få hverdagene til å gå rundt. Hvordan påvirker dette barna i hverdagen? Mange barn tilpasser seg hverdagen med travle og lite tilgjengelige voksne. ”De må lære seg å vente” har jeg lest uttalt i debatten, og det kan jeg saktens si meg enig i er en viktig egenskap å ha med seg. Men hvor mange ganger i løpet av en dag skal man forvente at et barn innenfor sine første og viktigste leveår, skal øve på å vente? Hadde det ikke vært bedre om de hadde lært seg å vente på tur i form av å spille spill eller leke regelleker, enn ved å omgås travle voksne som til stadighet må bruke ordene, Nei! Ikke nå! Og Nå må du vente litt!? Er det riktig at barn skal måtte kjempe om en plass i køen for å få hjelp til å ta på en vott, eller få opp glidelåsen? Og hva med de barna som ikke hevder seg selv, men som sniker seg stille og lydløst inntil veggen, for å ikke ta noen plass? Skal vi forvente det samme av de, som kanskje burde læres til å kreve sin plass? Kan vi da bekrefte at vi leverer rammeplanens krav om barnets krav på omsorg, som ble belyst innledningsvis?

Klarer vi å levere det rammeplanen lover vi skal levere på punktene gjengitt under?
Personalet skal:

• ivareta barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile.
• legge tilrette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre.
• sørge for at alle barn oplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen.
• møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn.
• være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet.
• støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg.
• bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre.

Fortellingene som er publisert viser oss at mange barnehageansatte i dag er presset, og at mange har følt og føler på utilstrekkelighet. Det moralske stresset oppleves som ekstremt belastende når man har kunnskap og motivasjon til å gjøre en best mulig jobb for barna, men må gå på akkord med seg selv fordi rammevilkårene ikke er gode nok. Kompleksiteten i barnehagelærernes arbeid blir stadig større. Vi er ikke lenger ensomme aktører innenfor vårt felt, der arbeidet er uinteressant for omgivelsene rundt. Politikerne er opptatt av den samfunnsøkonomiske investeringen for fremtiden og kan lett gjøre at de peker i en retning av målsetninger som viser oss noe helt annet enn å være et pedagogisk tilbud for barn her og nå. Det er flere og flere som involverer seg i diskusjonen om hva som skal være barnehagens rolle og oppgave i samfunnet, og mange har ulike agendaer, som også trekker i motsatte retninger. Slik vi ser debatten i dag kan det se mer ut som om man ønsker seg i den retningen hvor man ønsker seg resultater av investeringen i barnehagen, enn å se barnehagens egenverdi for barn. Vi som barnehagelærerne og barnehageansatte bør derfor stå opp og ta barnas perspektiv. Vi må vise vei på at barnehagen skal være en meningsfull møteplass hvor man får venner, leker og lærer sammen med andre barn og voksne, som igjen tilfører samfunnet vårt langsiktige gevinster.

----------------------

Referanser:

Glasberg, Ann-Louise & Norberg, Astrid & Söderberg, Anna. (2007). Sources of burnout among healthcare employees as perceived by managers. Journal of advanced nursing.

Kristin Rydjord Tholin: "Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon", i Glaser, Moen, Nørreaunet og Søbstad (red.): Barnehagens grunnsteiner, Universitetsforlaget 2011.

Kunnskapsdepartementet. (2017). "Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver". Oslo: Departementet.