En familie med tre små barn ble grytidlig om morgenen 23 februar 2018 vekket av at politiet tok seg inn i en bygning ved å knuse en rute tilhørende menigheten «Nytt Liv» i Fitjar kommune. Menigheten og hele det kirkelige Norge ser ut til å mene at bygningen var vigslet og at politiet således ikke kunne pågripe mennesker som har tatt tilflukt der, i henhold til justisdepartementets retningslinjer.
I følge NTB uttaler Håvard Bekk i Politiets utlendingsenhet (PU) følgende: «Opplysninger om bygningens funksjon er stadfestet ved hjelp av ulike kilder, herunder politioperative metoder».
I følge NTB var justisminister Sylvi Listhaug varslet i forkant av aksjonen.
Bilder i pressen av bygningen nevner liten tvil om at den tilhører menigheten, det sees bl.a. et tydelig kors på fasaden, et kors med samme opprinnelse som rekvisitten justisministeren selv bærer om halsen, hun som alltid kaller en spade for en spade?
Det skrives ofte om manglende ressurser i politiet, med god grunn. Jeg vet at situasjonen mange steder medfører at saker må henlegges, også der det er kjent gjerningsperson. Jeg vet også at mange distrikter sliter med å dekke nødvendig operativ bemanning grunnet for lite ressurser.
Familiens advokat, Jostein Løken, uttaler at han ikke kan huske at politiet har pågrepet noen som sitter i kirkeasyl før. Det kan heller ikke jeg huske, som selv har jobbet lenge i PU.
Med et lite forbehold, skjedde det pussig nok for første gang kort tid etter at landet fikk Sylvi Listhaug som ny justisminister. I Norge er det slik at politi som «bekjemper» sivile som har fått et forvaltningsvedtak mot seg fra staten i utlendingssaker, besitter noen av de største ressursene i politiet. Det kunne vært av interesse å få vite hvor store ressurser som er brukt for å «pågripe» en familie med tre små barn, som kanskje kunne ha vunnet frem i saken mot staten i lagmannsretten? Det skjer faktisk relativt ofte at domstolene korrigerer forvaltningen. Familien kunne således ha fått lovlig opphold.
Hva slags og hvor store «politioperative metoder» ble brukt i forkant? Var det brukt politiressurser til spaning mot bygningen? Har politiet jobbet aktivt mot kilder og informanter? Var det PU som betalte for «aksjonen»? Hvor mye ressurser har PU brukt og hvor mye krever det lokale politiet refundert av PU?
Jeg tror det er mange etterforskningsledere rundt i Norge som gjerne skulle sittet på den ressurstilgangen som PU har, for å kunne jobbet mer aktivt i etterforskning av ulike typer straffesaker, men i politikken er det jo snakk om prioritering. Jeg håper det er flere enn meg som mener man bør prioritere annerledes i fremtiden.