Nyheter

GJESP deg til bedre helse

Å gjespe er den enkleste pusteøvelsen du kan gjøre

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Kina raper og promper de fritt under et måltid, det er bra for fordøyelsen og derfor akseptert. I vår del av verden tillater vi ikke oss selv engang å gjespe. Vi har definert gjesping som noe uhøflig, tillagt det betydninger det ikke har, at du kjeder deg eller er uoppdragen.

 
Noen ganger gjesper vi fordi vi er trøtte, kroppen forsøker å tilføre litt mer oksygen slik at vi får mer energi, men det er slett ikke derfor vi vanligvis gjesper.
 
Kroppen din vil deg godt og den forsøker hele tiden å finne en god balanse, faktisk er dette noe som foregår hele tiden, hvert eneste minutt. Når du kjenner behov for å gjespe er det fordi kroppen forsøker å bevege deg fra stress til avspenning. Vårt Autonome/ ubevisste nervesystem består av to deler: Det Sympatiske nervesystem/ stressresponsen og Det Parasympatiske nervesystem/ avspenningsresponsen, normalt er det en god balanse mellom disse, men i vår del av verden ser vi at mange mennesker blir utsatt for, og utsetter seg selv for så mye støy og stress at stressresponsen er aktivert det meste av døgnet. Dette gir på sikt sykdom.
 
Vi kan velge å bryte stressresponsen ved å gjespe, sukke eller trekke pusten dypt. Når vi gjør det, utløses kroppens avspenningsrespons. En fullstendig pust gir forankring i kroppen, noe som er helt nødvendig for å komme i kontakt med egne følelser. Når vi puster fullstendig og rolig, er vi til stede i livet på godt og vondt. Å gjespe åpner for den fullstendige pusten fordi kroppen finner ro. Når vi har ro, kan vi bearbeide og etter hvert gå videre. Pusten utvider og gir bevegelse. Den gir plass til mer.
 
Det friske nyfødte barnet vet hvordan det skal puste og trenger ingen veiledning. Når vi observerer barnet ser vi at det puster med hele kroppen. Ettersom livet farer frem med oss endres det naturlige pustemønsteret. Vi beskytter oss mot ignoranse, avvisning, kritikk og omsorgssvikt og automatisk puster vi kortere og mer anstrengt. Kroppens måte å beskytte seg på er å trekke seg sammen, det er spesielt den store mellomgulvmuskelen som trekker seg sammen, den blir med tiden stiv og lite fleksibel, og det fører til et endret, mer anstrengt pustemønster. Vi begynner ubevisst å puste kortere og fortere, mer overfladisk, for å greie dette må vi ta i bruk hjelpemuskulatur i skuldre og hals. Dette stresser kroppen. Et forknytt pustemønster hindrer god bevegelse. Vi mister flyten som naturlig skal ligge i kroppen. Vi stenger av.
 
Når vi gjesper masserer vi mellomgulvmuskelen innenfra og på den måten kan vi få tilbake den naturlige fleksibiliteten og bevegelsen muskelen skal ha. Når vi fyller lungene med luft ved innpust skyves muskelen ned og magen hever seg, når vi puster ut trekker muskelen seg rolig tilbake. Denne bevegelsen av mellomgulvmuskelen masserer de indre organene, bedrer blodforsyningen og lymfedrenasjen.
 
Å gjespe er den enkleste pusteøvelsen vi kan gjøre. Det er spesielt effektfullt hvis vi lar mange gjesp følge etter hverandre.
 
Når vi er veldig anspente gjesper vi ikke, da må vi lategjespe til den naturlige gjespingen kommer i gang: Strekk deg så lang du er med armene over hodet. Gap opp, beveg kjeven frem og tilbake, la tungen følge kjevens bevegelse. Fortsett til du begynner å gjespe. La den ene gjespen følge den andre.
 
Start dagen i sengen med å strekke deg så lang du er, gjesp så mange ganger du klarer. Ta en liten pause hver time i løpet av arbeidsdagen, strekk deg og gjesp. Hvis du er nervøs før en presentasjon, opptreden eller tale strekker du deg og gjesper. For hver gang du gjør dette bryter du kroppens stressrespons og trigger avspenningsresponsen.
 
Gjennom måten vi puster på, gir vi kroppen beskjeder hele tiden. Hva ønsker du å fortelle kroppen din?
Du har i hovedsak to valg:
1. Du puster kort og overfladisk- dette medfører at kroppen får beskjed om å øke pustefrekvensen, stressresponsen aktiveres og stresshormonene adrenalin og kortisol frigjøres- kroppen settes i beredskap. En anstrengt pust stresser kroppen. Når vi bare puster med øverste del av lungene, mottar vi mindre oksygen per pust, noe som fører til at vi må puste raskere. Dette fører til en serie med fysiologiske forandringer som fører til at blodårene trekker seg sammen, blodtrykket stiger og kroppen blir anspent.
2. Du puster dypt og rolig eller gjesper- avspenningsresponsen utløses. Når vi puster fullstendig slik at magen hever seg synker blodtrykket og pulsen, blodårene vider seg ut slik at blodgjennomstrømningen til de indre organene øker og kroppen slapper av. Du er tilstede i livet ditt.
 

Mer fra: Nyheter