Det var forresten bare de tre første årene av krigen nordmennene merket at de ikke bare var særlig ønsket i landet. Siden gikk alt så meget bedre.
Så betydde det nok også en god del at de svenske politikerne som hadde mest med flyktningene å gjøre, som sosialminister Gustav Möller og daværende statssekretær Tage Erlander, hadde et godt forhold til nordmenn i utgangspunktet. Bare så det er sagt.