Nyheter

Bortført av verdier

Seks år gamle Edgardo Mortara ble bortført fra sitt hjem i Bologna en dag i juni 1858. Han ble hentet av politiet på ordre fra Pave Pius 13., naturligvis over protester fra sine jødiske foreldre. Edgardo ble aldri gjenforent med familien sin, ble oppfostret av paven, flyktet fra Roma etter at Pavestaten falt til det Italienske Kongedømmet i 1870, ble ordinert til prest i Frankrike, og døde i Belgia i 1940.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i Europa og Nord-Amerika, og noen historikere har ment at den var medvirkende til Pavestatens fall. I dag høres en slik historie ut som noe som kanskje kunne skjedd under ekstreme religiøse regimer, som Taliban i Afghanistan, kanskje, eller i Game of Thrones.

6-åringer over hele landet startet nettopp på skolen for første gang, med det norske flagget heist; en merkedag som det med rette er. Alle disse små skapningene skal lære seg å lese, skrive, regne – og først og fremst – å tenke. Skolens ansvar er formidabelt, og politikernes ansvar for å forvalte den med omhu like stort. Det ansvaret mente jeg som mange andre at Stortinget løp fra da K'en ble tatt inn igjen i KRLE i skolens læreplaner. Men denne artikkelen handler ikke om det direkte. Jeg klarer ikke være pessimistisk på vegne av det åpne og liberale samfunnet, særlig ikke når jeg opplever skolen på nært hold; og jeg beundrer lærerne der. 

De små menneskene som nå går i 1. klasse kan ved Stortingsvalget om 12 år bruke sin stemmerett til å velge regjering, og da er det bare å håpe at de gjennom innflytelse fra foreldre, skole og samfunnskontakt ellers vedlikeholder demokratiet. I streben etter å mestre alfabetet ble de heldigvis forskånet fra å få med seg den store verdidebatten i forkant av valget i 2017.

Den debatten har vært ganske merkelig, morsom, rar, tullete, trist, tragisk; velg adjektiv selv. Den er selvfølgelig et uttrykk for politisk opportunisme, og gir etter min mening et slett inntrykk av opportunistene. Men nettopp derfor er det så viktig å se til skolen som det viktigste bolverket mot tåkelegging, forenkling og forvrenging av det norske samfunnet og dets verdier. For på skolen lærer man å være kritisk, å undersøke og leite etter svar på problemstillinger, og å forvente bevis for svarene som presenteres. Kort og godt er skolen en innføring i vitenskapen.

Så hva har en bortført 6-åring for snart 160 år siden med dette å gjøre? Den katolske kirke bedriver ikke kidnapping lenger, det gjør meg bekjent ikke noen andre religioner heller. Den norske kirke fremstår som temmelig uskyldig og ufarlig, hvis man skal sammenligne den med kirken Kong Sverre brøt med i hine hårde dager. Likevel er historien en nyttig påminnelse om hva som kan skje med verdier som rettesnor. Pave Pius 13. var nok ikke ond, og politiet som hentet den lille gutten mente sannsynligvis at handlingen var rettferdig. Den var det fordi verdiene samfunnet bygget på – langt utover Pavestaten – var legitime for dem, og verdt å forsvare.

Verdier er selvsagt verdt å forsvare, og samtidig utfordre og kritisere. Sommerens debatt er likevel absurd å bevitne, der den reduseres til vafler og saft og kristen moral. Derfor håper jeg årets skolestartere er raskere med å forstå verdien av en vitenskapelig tilnærming til alt som ligger foran dem i livet enn dagens stortingspolitikere tydeligvis er. Da vil de også forstå at «norske verdier» til syvende og sist ikke har sitt utspring i kristen kulturarv, og at vafler også er innvandrere i Norge.

Det er nok for mye forlangt at 6-åringer skal forstå så mye av Charles Darwin og evolusjon allerede i høst, men jeg er glad for at de i skoleløpet får opplæring i nettopp det. Det store fokus på kristendom og kristent verdigrunnlag som debatten har fått, og som har ført til at de største partiene reiser rundt for å kappes om «verdivelgere», gir god grunn til å vise til nettopp Darwin og evolusjonslæren.

Verdier sier noe om hva vi anser som bra eller godt ved noe, og kan også forstås vitenskapelig. De utvikles seg gradvis, slik artene gjør. De er avhengige av å reprodusere seg selv, for de verdiene som ikke klarer det, dør ut. Memer, som Richard Dawkins definerte det, er idéer som spres og lagres av mennesker (og andre dyr). Disse kan endre seg over tid, og kan dø ut. Som religioner, sang, moter eller språk. Summen av flere av dem blir til det vi løst definerer som verdier. Spesielt er det nyttig å ha i mente at noe av det mest grunnleggende ved debatten i sommer, kristent verdigrunnlag, ikke er kristent i utgangspunktet. Nestekjærlighet – å være god og snill mot andre – er ikke lærdom fra gud. Den lærdommen kommer fra oss selv. Den er et konkurransefortrinn mennesket har hatt av å være medmenneskelig mot andre mennesker i sin egen sosiale krets, av genenes egne egoistiske grunner for å beskytte seg selv. Det er evolusjon som har produsert denne moralske rettesnoren i oss, ikke religion. Det er et utsagn som ikke bygger på et verdigrunnlag av noe slag, men på vitenskap.

Mangel på vitenskapelig tenkning og kunnskap gir grobunn for verdier som gjør mennesker i stand til å akseptere overgrep, som det å bortføre en 6-åring. Men det verste overgrepet er derimot å ikke la barn få tenke fritt og stille spørsmålstegn ved alt, inkludert våre verdier. Jeg håper alle 6-åringers skoleår bli aldeles fantastisk!

Mer fra: Nyheter