Hvordan skal vi integrere flyktningene på best mulig måte? Dagens integreringsminister, Sylvi Listhaug, virker mer opptatt av å gjøre integreringsjobben lettere ved å hindre flyktninger adgang samt at regjeringen som kjent kuttet i flere integreringsprogrammer for å finansiere skattekuttene sine. Jeg forstår at frykten for såkalte svenske tilstander er stor i Norge, men denne turer har gitt meg en åpenbaring i integreringspolitikken: Fremmedfrykt dreper integrering!
Som mange andre unge reisende, bor jeg mye på hosteller rundt om i Europa. På hosteller møtes folk fra alle verdenshjørner og samhandler med hverandre, enten det er over en drink i baren eller starter med en litt klein introduksjon på rommet. Men det som for meg har blitt synlig er at fordommer og fremmedfrykt legges til side for interesse, bekjentskap og vennskap! Hosteller skaper en felles identitet hvor alle er likestilte individer uavhengig av hvor i verden man er fra! Norges integreringspolitikk bør være preget av samme imøtekommenhet som den som finnes blant unge mennesker på hostell, det ville gitt et bedre Norge for alle, også for oss som allerede bor der!
Nå skal det sies at Norge selvfølgelig ikke skal være et hostell med folk som kommer, bor hos oss en liten periode og drar. Men det vi kan lære av å stille med en mer åpen holdning er uvurderlig, fremmedfrykt for flyktninger og asylsøkere gjør integreringen så mye vanskeligere! Det er på tide at Norge, uavhengig av hvem av Jonas og Erna som ender opp som statsminister etter 11. september, begynner å ta mot til seg og faktisk tar den tunge, vanskelige og kanskje litt skumle jobben med å satse mer på en imøtekommende integreringspolitikk. Vi er i 2017 i en stadig mer globalisert verden, og mange jeg har snakket med på turen har inntrykk av at vi nordmenn er litt asosiale og sjenerte mennesker i forhold til resten av verden. Vi tør ikke snakke med fremmede. Kanskje vi må legge vekk denne utdaterte og uglobale norske holdningen og bli mye modigere?
