Nyheter

Nei, Shaygani, nei!

Leder for Senter for Sekulær Integrering, Shahram Shaygani, skriver i sin bloggpost ‘Jakten på Mina Bai’ en kritikk av det han tror er vårt tilsvar til Bai sitt blogginnlegg. Vårt tilsvar er myntet på Bai sin spalte i Klassekampen. La oss ha det på det rene, vi er på lag med alle som ønsker å bekjempe kvinneundertrykking og ukultur i de miljøene dette er et problem. Noe vi understreker klart og tydelig i vår kronikk i Klassekampen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av Sofia Rana og Linn Nikkerud.


En oppkonstruert selvmotsigelse. Shaygani hevder at kronikken vår var selvmotsigende ettersom tittelen var ''Friheten til å bade med klær' samtidig som vi var enige med Bai i hennes kamp for hygiene på Tøyenbadet. Dette er en feilslutning. Det finnes heldekkende badeklær av samme stoff som brukes i bikini og vanlig badedrakt. Dersom kronikken til Bai utelukkende handlet om hygiene, hadde det ikke vært nødvendig å nevne at kvinnen på Tøyenbadet var muslim. Det var dette vi mente da vi titulerte vår kronikk.


Hygiene? Det interessante motstykket til den diskrimineringen Shaygani viser til med de algeriske kvinnenes kamp for bikini, er de muslimske kvinnene i Frankrike som erfarte diskriminering fordi de badet i burkini. En burkini er en badedrakt som dekker hele kroppen bortsett fra ansikt, hender og føtter. Sommeren 2016 kunne vi lese om en muslimsk kvinne som ble kommandert av tre politimenn til å kle av seg på stranden i Nice. Flere franske byer innførte et forbud mot plagget.


Ordføreren i Cannes hevdet man måtte forby det for å sikre ro og orden. I Villeneuve-Loubet innførte man forbudet for å 'respektere sekulære prinsipper og hygiene- og sikkerhetsregler'. Disse 'reglene' var desperate reaksjoner, en kollektiv straff av muslimske kvinner, på terrorangrepene som hadde rammet Frankrike. Hygiene kan være et argument for så mangt. Kvinner må ha den samme retten til å dekke seg til som kvinnene i Algerie må ha rett til ikke å dekke seg til.


Selvbestemmelse og valg. Shaygani spør hvor selvbestemmelsesretten grense skal gå. Det kan vanskelig sies at en burkinist i bassenget innskrenker andres frihet. Deres frihet starter der andres slutter, og med det har hun også samme rett til å være bassenget som alle andre. Så kan man få inntrykk av at Shaygani blander kortene når han skriver om grasrota. Her er det viktig å huske at det går an å støtte menneskets selvbestemmelse og samtidig jobbe mot strukturer som forhindrer enkeltindividets autonomi.


Denne nyansen er det viktig å huske. Like viktig er det å huske at selv om man støtter individets selvbestemmelse, så er ikke det ensbetydende med å like valgene deres. Hvis dette er et diskriminerende budskap, da kan man like gjerne kalle salt for sukker. Diskriminering er  'usaklig forskjellsbehandling', og budskapet vårt om enkeltindividets selvbestemmelse gjelder for alle.


Hersketeknikk? Nei. Vi har ikke, slik Shaygani påstår, ilagt Mina Bai en 'paranoia' eller brukt hennes bakgrunn mot henne. Dette er en grunnløs påstand. I spalten sin i Klassekampen nevner hun selv sine opplevelser fra Iran. Det at vi henviser til dette i vår kronikk er ingen hersketeknikk eller et forsøk på ekskludering. I et demokratisk samfunn har alle rett til å ytre sine meninger. Det som derimot er en hersketeknikk er at et saklig tilsvar blir omtalt som en en 'jakt' på en meningsmotstander. Vi har ikke jaktet på noen - Bai og Shaygani må tåle at vi hevder vårt syn og heller diskutere sak.


Et feministisk og liberalt standpunkt. Vi har forståelse for at Bai reagerer negativt på symbolikken ved muslimske plagg. Det eneste vi påpeker er at denne reaksjonen ikke er universell. Mange kvinner opplever plaggene annerledes. Symboler endrer mening over tid, og kanskje er det nettopp derfor kvinner markerer sin egen selvbestemmelse ved å bruke hijab eller burkini. Vi respekterer at Shaygani har sett 'hvordan friheten til folk, direkte og indirekte, blir innskrenket med sosial og etter hvert statlig kontroll', men vi deler fortsatt ikke en bekymring om at dette på nåværende tidspunkt er relevant for Norge. Det er helt usannsynlig at den norske staten skulle pålegge kvinner å dekke seg til.


Religion, rasjonalitet og personlige valg. Religionsfrihet er hjemlet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9. Hva som er å anse som rasjonelt kan selvfølgelig diskuteres da det finnes et bredt spekter av personlige valg. For noen kan det være rasjonelt å tro, men for andre er det overhodet ikke det. For vårt vedkommende ønsker vi at kvinner skal få lov til å ta egne valg og definere sin egen virkelighet. Vi kan være uenig i måten folk velger å leve, men det gir ingen av oss rett til å klistre merkelapper på hverandre.

Mer fra: Nyheter