Nyheter

Friheten til å bade med klær

Mina Bai gir troende kvinner et kollektiv ansvar for at kvinner må dekke seg til og ikke menn. Det er beklagelig at det lages stråmenn ut av hva hun fremstiller som en heterogen gruppe kvinner.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av Sofia Rana & Linn Nikkerud og publisert i Klassekampen 26.07.2017. Mina Bai skrev på side 3 i Klassekampen den 20.7.2017 at hun hadde sett en fullt påkledd kvinne bade i barnebassenget på Tøyenbadet. Kvinnen var, ifølge Bai, uhygienisk og undertrykt. Hun var sjokkert over at nordmennene hadde latt henne bade slik uten å reagere.

La oss begynne med å si at vi er enige med Bai i at rutiner for hygiene burde følges av alle. Så vil vi påpeke noen feilslutninger i teksten hennes. Først ut er feilslutningen ‘stråmann’. En stråmann betyr kort fortalt at man oppkonstruerer eller ilegger en person eller en gruppe, en karikert mening, for deretter å angripe denne. Det er dette Bai gjør når hun hevder at norske kvinner ser på muslimske kvinner som primitive vesener ettersom de ikke automatisk er enige med Bai. Hvilket leder oss til feilslutning nummer to, ‘forhastet generalisering’. Dette innebærer at man generaliserer på bakgrunn av for få observasjoner. Bai har sett en kvinne på Tøyenbadet og diskutert med noen få kvinner i kommentarfeltet sitt på Facebook. Hun påstår også at det ikke øves motstand mot patriarkatet. Dette er bare feil. I Samtiden har undertegnede kritisert patriarkalske tolkninger av religion. Vi har konfrontert ukultur og kvinneundertrykkelse i flere debatter. IslamNet har blokkert oss da vi har kritisert holdningene deres. Og vi langt fra de eneste. Det er mange unge kvinner og menn som tar og har tatt kampen mot patriarkatet. Eksempler er den skamløse bevegelsen, eller menn som Umar Ashraf, Mohamed Abdi og Shoaib Sultan. Selv om ikke Bai får med seg daglige kamper på grasrota, så betyr ikke det at de ikke skjer. Avslutningsvis vil vi trekke frem feilslutningen ‘slippery slope’. Den innebærer at man setter opp en likning om at dersom man gjør a, så vil z skje. Ut fra Bai sin tekst blir det slik at dersom man stiller spørsmålstegn ved hennes krisemaksimering av kvinnen på Tøyenbadet, så vil vi ‘seile inn i en mørk, bokstavtro salafist-konservativ æra med tilslørt hode og alle klærne på’. Dette faller på sin egen urimelighet..

For oss er selvbestemmelsesretten suveren. Med det ønsker vi at individet selv skal få lov til å definere egen kropp og virkelighet, og velge sitt liv deretter. Her er det viktig å ha tunga rett i munn: det er ikke ensbetydende med at vi alltid er enig med andres livsvalg, men vi mener at det å definere andres virkelighet for dem er en urett som ingen fortjener. Nettopp fordi det kan oppleves som umyndiggjørende. Dersom en kvinne (eller en mann) skulle velge å kle seg i tråd med en kulturell eller en religiøs norm, er ikke dette noen skandale. Det som heller utgjør en skandale er når menneskets selvbestemmelsesrett blir frarøvet. Derfor vil du alltid finne oss i kampen mot strukturer som fratar menneskets frie vilje. Med det i mente, vil vi stå sammen med Mina Bai i kampen for kvinners rettigheter.

Vi har forståelse for at Bai har negative opplevelser med seg fra Iran, men det er viktig å huske på at mange kvinner også faktisk ønsker å kle seg etter en religiøs eller kulturell skikk. Vi skal naturligvis ikke være redd for å være kritiske til både bekledning og hygiene, men det er ikke gitt at kvinner som velger å gå med hijab eller bader med burkini gjør dette fordi de er undertrykt eller skammer seg. For det er nemlig ikke slik at frihet er synonymt med å bade i bikini eller badedrakt eller å ikke bruke hijab.


Mer fra: Nyheter