Hvem ønsker krig? I eget land, på egen grunn? Jeg føler meg sikker på at de fleste ville sagt nei hadde vi blitt spurt. Våpenkamp rammer sivile med uhyrlige konsekvenser. Vanlige mennesker lider fordi krigerske avgjørelser tas over hodene våre. Forøvrig starter ingen krig med krigserklæringen. I forkant blir det mobilisert og malt fiendebilder. Saddam Hussein ble demonisert, Gaddafi og Assad likeså. Det er et fakta at krigen mot Irak og Libya ble igangsatt ved hjelp av løgner. Ingen fant masseødeleggelsesvåpen fordi de var oppdiktet, og Gaddafi var ikke i ferd med å massakrere sitt eget folk. Tvert om ville han forhandle om fred, noe norske bombefly fikk forhindret. Militære intervensjoner uten mandat fra FN`s sikkerhetsråd er lovstridige og kriminelle. Skal vi la det skje på ny? Fordi Assad brukte nervegass mot sitt eget folk?
Rakettforsker og sivilingeniør Øyvind Moe skriver for Herland-rapporten at «det er mange elementer som taler for at det er lite sannsynlig.» Giftgass kan ha lekket ut av beholdere eller blitt ødelagt i bombeangrep, slik det hevdes fra syrisk hold. Etter gassangrepet i 2013 ble Syrias lager med kjemiske våpen hentet ut av norske soldater. Gransking tar tid, og den gang kunne det ikke bevises at Assad sto bak. Tross det fikk han skylda uten betenkning, da som nå. Moe forteller dessuten at sarin-gass er komplisert å produsere. Det er lite sannsynlig at de har klart å fremstille denne gassen under de siste åras vanskelige forhold. Den trenger inn i huden og fordrer hel beskyttelsesdrakt. På tv ble hjelpemannskap vist uten slik beskyttelse. Det finnes gode grunner for tvil.
Putin krever gransking. Det bør vi og. I stedet erfarer jeg at medier, politikere og NATO samstemt hyler med i ulvekoret og vil ha mer blod. Men det går ikke an å bekjempe Assad og IS samtidig uten å skape et nytt Libya, der lovløshet og vold får fritt spillerom. «De moderate syriske opprørerne» består av alt for mange konkurrerende grupper og representerer hverken samling eller fred. Til tross stilte våre folkevalgte seg totalt ukritiske bak nok et amerikansk brudd på Folkeretten. Lista over USA`s innblanding i andre lands interne affærer er lang som flere uår i strekk. Norge spiller, som vanlig, lydig og lojal medløper, men heldigvis finnes motstand. I Amerika forsøker over 2000 eks-ansatte i sikkerhetstjenester å få Trump til å besinne seg angående Syria, og hele 50 amerikanske protestmarsjer har passert på god avstand fra påskens medie-dekning. I tillegg har BRICS-alliansen kommet med en felleserklæring mot USA`s militæraksjon i Syria.
Under valgkampen snakket Trump om å trappe ned intervensjoner utenlands. Mannen er ustadig og uforutsigbar hevdes det nå, fordi han gjør motsatt. Mest sannsynlig har han kræsj-landet. Amerikanske presidenter har tross alt begrenset myndighet, og det virker som om de krigs-hissige atter har festet godt grep om rattet, med Trump som synlig sjåfør, handlekraftig og farlig. Krigen i Syria dreide seg opprinnelig om et amerikansk-ønsket regimeskifte, men så kom russerne og kullkastet planen. I påska var vi vitne til et nytt forsøk, som dessuten ville omgjort Europa til en krigssone. Uten at noen bryde seg nevneverdig! På langfredag prøvde USA ut sin «Alle bombers mor» over Afghanistan, den kraftigste bombe noensinne, et miljøskadelig dollarbeist. Og i Korea sto verdens overlegne militærmakt klar til å utsette hundretusener på halvøya for atomkrig.
Jeg grøsser. Selv om påska er overlevd, skjønner jeg hva det betyr å kaste restene av Syria til ulvene. Nervegassangrepet ble benyttet for å presse Russland opp i et hjørne. USA krevde at de stanset støtten til Syrias onde hersker, som i tillegg er dum, hvis han virkelig tar i bruk våpen som nødvendigvis vil slå hardt tilbake på hans regime. Hvis verdens overlegne krigsmakt uhemmet får bombe løs, og russerne nekter å ta diktat fra sin motstander og fiende, havner den europeiske freden, vår fred, i ekstrem fare. Krigsmaskina er mobilisert, og gikk det ikke denne gangen, er det bare å vente på nye anledninger. Atomrakettene står klare til utskyting. Selv om ingen kan vinne atomkriger. Det er et fakta. Påskedagene var ulidelig nervepirrende, mens faren for krigsutbrudd ble undergravd av de fleste medier, som istedet satte fullt fokus på 4 drepte i Stockholm.
FAKTA: Verdens verste voldshandlinger blir gjennomført i statlig regi. Krig er en forbrytelse mot menneskeheten og overgår all annen kriminalitet når det gjelder bestialitet, antall drepte, storstilte hærverk og destruksjon. Takke meg til påskekrim, for da blir jo skurkene tatt.