Bondelaget legger all skylden for høyt kjøttforbruk og kjøttproduksjon i Norge på forbrukeren. Det skal være kjøttsultne forbrukere som gjør at kjøttindustrien bare må "produsere" så mye kjøtt, påstår noen. Samtidig blir forbrukeren påvirket av kjøttbransjen gjennom både direkte og indirekte reklame, tilsammen 220 millioner kroner per år. Bondelagets leder, Petter Bartnes, sier seg i Dagbladet 16. februar enig i at distriktsnæringene har ansvar for bærekraft og helse, men forsvarer samtidig den eksisterende, ansvarsløse praksisen ved kjøttproduksjon.
Det er ikke «fordi vi ikke klarer å produsere nok» at 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge importeres. En viktig årsak til det høye kjøttforbruket er at kjøttbransjen bruker enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere.
I tillegg til direkte reklame vi hver dag ser på tv, i aviser og på bussholdeplass, så bruker kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt hele 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, fra barndommen av, til å spise mer kjøtt, gjennom den langsiktige markedsføringen som blant annet rettes mot skolebarn.
Kjøttprodusenten motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og bagatelliserer WHOs konklusjon om at ferdigprodukter av kjøtt er kreftframkallende.
Løsning nummer én er derfor, hvis landbruket virkelig vil ta ansvar, å kutte ut kjøttreklame. Da får vi se hva som skjer med etterspørselen.
I landbruksmeldingen har regjeringen faktisk foreslått å fjerne finansieringen av opplysningskontoret via omsetningsavgiften. Vil Bondelaget støtte forslaget?
Videre har jeg aldri sagt at det kan dyrkes grønnsaker over alt hvor det vokser gras, slik Bartnes insinuerer.
Poenget var at alt egnet dyrkbar jord der man kan produsere menneskemat direkte burde brukes til nettopp det, istedenfor å dyrke gress og korn til dyrefôr slik det gjøres i dag.
(Dette innlegget var publisert i Dagbladet 21. februar http://www.dagbladet.no/kultur/bondelagets-logner-om-kjott/67238830 )