Johanne setter ord på det mange andre jenter føler. – «Var det kanskje noe å skamme seg over likevel? Når de andre jentene har vært så usikre at de har følt at de trenger å dusje alene, burde vel jeg føle det samme da de kanskje er både tynnere og penere enn meg.»
Nyere forskning viser at 85 prosent av unge jenter opplever kroppspress, og 67 prosent av disse oppgir at reklame er den største årsaken. Skjønnhetspresset kommer fra alle kanter til alle tider og er en trussel mot et godt selvbilde. Derfor er skjønnhetstyranniet en av de viktigste utfordringene knyttet til jenter og kvinners livskvalitet og helse.
Det markedsliberalistiske samfunnet vårt krever stadig økt vekst og produktivitet. Mer forbruk blir derfor både en nødvendig forutsetning og konsekvens. Det blir om å gjøre å selge mest mulig, og målet helliger midlene. Det er mye penger å tjene på menneskers misnøye med seg selv. Konsekvensen er at det naturlige, ekte og sant menneskelige lett byttes ut med det ytre sett mer ønskverdige og salgbare.
Dette utnyttes særlig innenfor kosmetisk kirurgi. Reklamen tilsier at «vanlige operasjoner» som brystforstørrelse, og -reduksjon, «gir rundere og høyere bryster med finere form», at enhver kroppsdel kan «løftes» og korrigeres, og at behandlinger med restylane, botox og silikon «utføres daglig». Det påstås at «Mange kvinner drømmer om fyldige og myke lepper, mens andre ønsker å oppnå mer definert leppekant.» Denne måneden foregår derfor «injeksjonskampanje» med Restylane, som «kan gjøre underverket for deg som lengter etter fyldige lepper, ønsker å fremheve leppekonturen og definere amorbuen»!
Det er ikke bare leppene som kan «forbedres», også underlivet kan endres. Intimkirurgien tilbyr kjønnsleppereduksjon «for å korrigere uregelmessigheter i kjønnsleppenes utseende»! På denne måten erstattes naturlig mangfold med kunstig sjablong. En undersøkelse NRK-serien Innafor gjorde i samarbeid med Norstat nylig, viste at hver sjette kvinne mellom 18 og 30 år var misfornøyde med hvordan underlivet så ut, og at en av åtte hadde vurdert intimkirurgi.
I et samfunn med mye fokus på det «perfekte», får skammen bedre plass. Skam er nær knyttet til selvfølelsen, og får en til å føle seg liten, med ønske om å skjule seg. Den tilsynelatende løsningen blir, blant annet, separate dusjrom.
Barn blir ikke født med et negativt kroppsbilde. Vi som foreldre må være bevisste egne holdninger og handlinger, og hva vi sier til og om barna. Vi er deres nærmeste og viktigste rollemodeller. Vi må lære dem å være autentiske og våge å være annerledes. Barnehagene og skolene har og et stort ansvar, og politikerne også.