Nyheter

Hva som fikk Hitler til å angripe Norge

Filmer og serier om Norge og 2.verdenskriger blir sett av svært mange. Det står ofte artikler om 2.verdenskrig i norske aviser også. En av dem har fattet min interesse. Og den handler om hva som fikk Hitler til å angripe Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Dagbladet hadde en dobbeltside 31.desember 2013 om hvem som fikk Hitler til å ta Norge. Artikkelen peker mot Alfred Rosenberg og dennes hemmelige dagbok. Rosenberg hevder i sin dagbok at han arrangerte møtet mellom Quisling og Hitler. Var det da Quisling som fikk Hitler « til å ta Norge»? Artikkelen begynner å bli gammel, men temaet er i høyeste grad aktuelt, for det er først i de senere år at synet på vår egen historie har blitt mer objektivt. Men fremdeles virker det som om mange mener at var Quisling er et viktig ledd i forberedelsene til en nazistisk okkupasjon av Norge.
Etter det jeg har lest i årenes løp er nok ikke saken så enkel. Og historien hva som trigget Hitler i særlig grad til å invadere Norge, handler om et tysk handelsskip i en norsk fjord i februar 1940.
Men først må jeg fortelle dere hva som hendte når Quisling traff Hitler og hva føreren egentlig bestemte seg for etter møtet.
Vidkun Quisling traff Hitler i desember 1939, nærmere bestemt 14 desember og 18 desember . Alfred Rosenberg og Storadmiral Raeder skal ha tatt initiativ til møte mellom Quisling og Hitler.
Quisling selv mente at det var overhengende fare for at Norge om kort tid skulle bli okkupert av britene. Han henviste også til den russiske trusselen, uten at Hitler og hans medarbeidere tok dette på alvor. Russland og Tyskland var etter ikke- angrepspakten 23.august 1939 som «venner» å regne i det stormakts politiske landskapet.
Hitler befalte etter møte med Quisling «at man med den miste mulige stab skulle finne ut om hvordan man kunne sette i besittelse av Norge.» Det var en studie for et mulig angrep. Noe som er noe ganske annet enn å bestemme seg for et reelt angrep, eller som det heter i artikkelen: «Til Rosenbergs udelte fryd, blir Hitler så opphisset over Quislings informasjoner- at han sporenstreks gir ordre om starte forberedelsene til en tysk okkupasjon av Norge»..
Så sent som 31.mars møter Quisling en oberst fra Abwehr i København. Vidkun Quisling blir frittet ut om det norske forsvaret. Han forteller om det norsk forsvarets mentalitet og lav beredskap, og er selv nysgjerrig på hvorfor han utspørres, uten å få svar på det. De kilder jeg har tilskriver møtet av liten verdi for tyskerne.
Man må ikke glemme at Hitler så helst at Norge fortsatte å være nøytralt, men om Vestmaktene ville utvide krigen nordover, ville han måtte svare på det, sett med tyskernes øyne.
Det var i første rekke havnene i Norge og handelsveiene på sjøen som bekymret Hitler. Samtidig så den tyske marinens øverste sjef også muligheter ved et angrep på Norge.
Om Quisling ville at Hitler skulle ta Norge av politiske grunner, var den tyske marines sjef Raeder opptatt av Norge av sjøkrig strategiske årsaker. Storadmiralen var selv kaptein på en jager i den tyske Hochseeflotte under den 1.verdenskrig. Han opplevde at den sterke engelske flåten effektivt blokkerte den tyske marines bevegelsesfrihet, samtidig som at keiserriket Tyskland selv led under mangel på nødvendige varer.
En okkupasjon av Norge ville gi tyskerne adgang til Atlanterhavet og ikke minst gi større muligheter for tyskerne til å true britenes livsviktige handelsveier på havene. En viktig årsak og opprettholdende faktor til  det britiske imperiets eksistens. Dette var tanker storadmiralen hadde lenge før Quisling kom inn i bildet. Sistnevnte ble der et ekstra kort storadmiralen visste å benytte seg av. Men heller ikke dette alene er nok til å hevde at Rosenberg, via Quisling, fikk Hitler til å ta Norge ved å arrangere et møte med føreren.
For Quisling hadde faktisk rett. Marineminister Churchill ville stanse trafikken av jernmalm fra Narvik, og samtidig okkupere byen. Allerede 29.september 1939 ville daværende marineminister Churchill minelegge norske fjorder, og så lokke frem en tysk reaksjon.
Samtidig så engelskmennene for seg,  sammen med franskmennene, en aksjon for Finland mot Sovjetunionen over Narvik, Kiruna og Petsamo. Men det var jernmalmen som var viktigst for de allierte. De allierte så for seg et angrep med 20000 mann i midten av mars. Men Finlands kapitulasjon i krigen mot Sovjetunionen 13.mars 1940 kom dem i forkjøpet. En meget viktig del av påskuddet for aksjon var derfor borte.
Derfor måtte Vestmaktene legge nye planer. To divisjoner ble sendt til Frankrike for å styrke ekspedisjonskorpset der. ( På dette tidspunkt var det England eneste stående trente styrke.) Minelegging ble planlagt i norske fjorder.Fartøyer ble stilt til disposisjon og 11 bataljoner (9000-10000 mann) ble stilt disposisjon. (Men dette var ikke topptrente tropper.) Disse soldatene skulle gå i land i Norges største byer,og samtidig ta kontroll over jernmalmen i Narvik. Mineleggingsoperasjonen ble kalt Wilfred og landstigningsaksjonen R4. 5. april bestemte det britiske krigskabinettet at operasjonen skulle starte 8.april..
Men planlegging var forgjeves. Hitler lå foran i løypa. Og det skyldes i hovedsak en hendelse og et skip: Støtteskipet Altmark.
Altmark var et støtteskip for den tyske krigsmarinen høsten og vinteren 1939/40.. Det er på veg hjem til Tyskland etter operasjoner i Sør-Atlanteren. Ombord har skipet omtrent 300 britiske fanger. Etter inspeksjon fra den norske marine seiler skipet sørover langs norske kysten. Det blir angrepet og bordet av den engelske jageren Cossack inne i Jøssingefjorden ,på kysten av Rogaland natten mellom den 16 og 17 februar. 7 tyske sjøfolk mister livet i aksjonen. Et engelsk krigskip har dermed tatt seg inn i norsk territorial farvann, uten norsk inngripen. To norske torpedobåter er også i Jøssingefjorden, men griper ikke inn.
Denne hendelsen gjorde Hitler rasende. Det var et propagandanederlag. Samtidig var han nå blitt overbevist om at Norge ikke lenger kunne verge sin nøytralitet.
19.februar 1940 får general von Falkenhorst beskjed om at han er øverstkommanderende for angrepet på Norge. Altså 2 dager etter hendelsen i Jøssingefjorden. Generalen har erfaring fra Finland i 1918. Det går nå fortgang i arbeidet. Krigen har fått et nytt og forsert gir gjennom planlagte operasjoner i nord.
 Men situasjonsforståelsen  på tysk side blir også uklar da freden mellom Finland og Sovjetunionen inntreffer 13.mars 1940. Påsken kommer ganske tidlig det året, og Hitler blir nødt til å bestemme seg sent i mars. Nærmere bestemt 28.mars 1940- under en situasjonskonferanse. Storadmiral Raeder fastholder viktigheten av rask aksjon. Britene vil fremdeles kutte tysk handel med nøytrale land. Angrepet må skje før 15.april da nettene etter dette blir for lyse. Storadmiralens signal er entydig: Man kan vente seg nye britiske provokasjoner og et angrep haster. Hitler bestemmer seg for å angripe sent samme ettermiddag.
Planene er altså klare først 28.mars 1940 for et overfall på Norge. Tyskerne venter på at isen i den vestlige delen av Østersjøen går opp, det gjør den i månedsskiftet mars/april dette året.  Invasjonen av Danmark og Norge dermed kan starte. Få dager kaster de første skipene loss fra havner i Nord-Tyskland.
Skal man peke på noen enkelthendelse som fikk Hitler til å angripe Norge må det være Altmark-episoden. Quisling fikk riktig nok Hitler interessert i Norge i desember. Men de storstilte angrepsplanene skjøt ikke fart før i slutten av februar 1940. Ikke i desember og januar etter Quislings besøk i Tyskland,.
Og Altmark-episoden viste Hitler to ting: 1. Norge kunne ikke verge sin nøytralitet. 2 Vestmaktene var villige til å gå langt i å krenke nøytraliteten i nord.
Og av enkeltpersoner som kunne få Hitler til å ta Norge?? Jo, Hitler selv. Han var Føreren med uinnskrenket makt. Han lyttet nok til råd tidlig i krigen. Og for Norges del var Storadmiral Raeder med sin fagkunnskap og erfaring viktig for Hitler.
Og Quisling? Han som «tok makten» med sitt radiokupp kvelden 9.april? Jo, han ble avsatt av tyskerne selv etter en ukes tid. Han virket som en noe «fjern konsulent» i desember 1939. Men at han, via Alfred Rosenberg , fikk Hitler til å ta Norge, blir som å opphøye en hakkespett til en kondor, for sette det på spissen.
Quisling begikk landsforræderi om kvelden 9.april 1940, og selvsagt senere da han var leder for det eneste statsbærende parti under et fremmed lands okkupasjon i nesten fem år. Quisling ble skubbet til side 15.april 1940, men fikk på ny en meget sentral rolle fra sensommeren 1940. Derfor, tror jeg, det er lett å forstørre Quislings brikke i det kompliserte puslespillet, hvis navn var overfallet på Norge.

Mer fra: Nyheter